En innvandrer spør

«Jeg har bodd i Norge i ti år nå, og har lagt merke til endel ting jeg ikke skjønner ved språket:

Hvis det skal hete                     hvorfor skal det ikke hete
meksikansk                               Meksiko?
teksaner                                     Teksas?
kanadisk                                    Kanada?
nikaraguansk                            Nikaragua?
toskansk                                     Toskana?
venetiansk                                 Venetia?
sjampagne                                  bårdå?
konjakk                                       armanjakk?
toetasjeshus                               sekstimesdag/femsetes bil/firestjernesgeneral?
atferd                                           atvarsel?
allmenn                                       allminnelig?
Ludvig (14, 15 etc)                     Ludvig Vuitton?

Hvorfor heter det ikke fernissasje når det heter ferniss og man fornorsker endelsen?
Hvis man ikke kan si dyr pris, hvorfor kan man så si dårlig kvalitet?
Hvis man kan si ung alder, hvofor ikke gammel alder?
Hvis nynorskfolket kan skrive Framstegspartiet, hvorfor kan ikke bokmålsfolket skrive Norges språkforening?
Hvorfor heter det svineknoke, men lammeskank?
Hvorfor skjønner ikke nordmenn at det er forskjell på ‘sjelden populær’ og ‘sjeldent populær’?
Hvorfor kan man skrive ‘born’ på nynorsk, mens det heter ‘barnehage’?»