«Jeg har bodd i Norge i ti år nå, og har lagt merke til endel ting jeg ikke skjønner ved språket:
Hvis det skal hete hvorfor skal det ikke hete
meksikansk, Meksiko?
teksaner, Teksas?
kanadisk, Kanada?
nikaraguansk, Nikaragua?
toskansk, Toskana?
venetiansk, Venetia?
sjampagne, bårdå?
konjakk, armanjakk?
toetasjeshus, sekstimesdag/femsetes bil/firestjernesgeneral?
atferd, atvarsel?
allmenn, allminnelig?
Hvorfor heter det ikke fernissasje når det heter ferniss og man fornorsker endelsen?
Hvis man ikke kan si dyr pris, hvorfor kan man så si dårlig kvalitet?
Hvis man kan si ung alder, hvofor ikke gammel alder?
Hvis nynorskfolket kan skrive Framstegspartiet, hvorfor kan ikke bokmålsfolket skrive Norges språkforening?
Hvorfor heter det svineknoke, men lammeskank?
Hvorfor skjønner ikke nordmenn at det er forskjell på ‘sjelden populær’ og ‘sjeldent populær’»?