^ = cirkumflex – brukes f.eks. for å markere bortfall av lyd, som i foder –> (dyre)fôr, forest (engelsk) –> forêt (fransk), eller lukket uttale (for/fôr).
é = egy (aigu) (akutt-tegn) – kan brukes for å skille mellom to like ting («fra én gård til en annen»), i motsetning til to ulike ting («fra en gård til en hytte»), men er unødvendig når uttalen sørger for riktig trykk («en eller annen», «med en gang», alleen, ideen).
è = grave (gravistegn) – viser at e-en skal uttales -æ- (karrière, misère, première).
Selv om disse tegnene ikke brukes i én form av et ord eller i én sammenheng, kan det være lurt å bruke dem i andre, f.eks. for å skille fór (pret. av fare) fra (dyre)fôr, première fra å premiere (belønne), kassér (imp. av kassere) fra kasser osv.
ñ = tilde (ñ palatal, ã nasal).
ü = trema/umlaut – brukes for å markere at vokal skal uttales (Brontë, Citroën, Noël).
ç = cédille – brukes for å markere at c skal uttales s, ikke k (niçoise, provençalsk).