Ordliste

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Oppslagsord Målformer Notat
rm.bm.

-et

rm.bm.

-men

rm.bm.

-et

rm.bm.

leir;

leiren, leirer, leirene

rm.bm.

-en

A

fork. for ampere

a-15

stillingen 15–15 i tennis

ABC rm.
abc rm.bm.
abonnement
absorpsjon
a cappella
aceton

-et

ad rm.

“følges ad”

adapter

-en

ad/av

f.eks. i “en ad/av gangen”

adferd rm.bm.
adkomst rm.bm.
adrenalin

-et

adresse
adskillig rm.bm.
ad undas
afrodisiakum
(-sia-)
aggressiv
aircondition bm.

Valgfri form av air conditioning. Dette er selvsagt en helt håpløs skrivemåte – oversatt betyr det “lufttilstand”. At mange skriver det på denne måten er ingen unnskyldning for å føre ordet opp i en ordbok. Her må det normeres.

air conditioning

man drar ikke på camp-tur eller leverer tipp eller ser på boks

airedale-terrier
à jour
akevitt
akronymer

f.eks. Ikea, Nato. Hvis akronymet kan uttales som et vanlig norsk ord, kan det skrives med stor forbokstav, ellers små

akselerasjon
akselerere
aktivum

-et, aktiva

à la
à la carte
aldeles
alderstegen
alfa og omega
algerier bm.
algerisk bm.
algirer rm.
algirsk rm.
alkymi
allé

NB: liten a i gatenavn: Bygdøy allé. Aksenten faller bort ved bøyning

alle slags
allikevel
allmenn bm.
all slags/allslags
almen rm.
alminnelig
Alpene

men: de italienske alpene

alt annet likt
alternativ

(subst.) forutsetter et annet alternativ: brukes ofte feilaktig som om det bare fantes én mulighet

alt for/altfor

“jeg vil gjøre alt for deg”; “du er altfor snill”

Alvar Aalto

finsk arkitekt og designer

amanuensis

-ensen, -enser

ampere
(-ær)

målenhet

ananas
andføttes
angelsaksisk
angloamerikansk
anmassende
annerledes
annullere
anorakk
ansatterepresentant
antagelig rm.bm.
antakelig bm.
Antarktika

det antarktiske kontinent

Antarktis

land- og havområdene rundt Sydpolen

antibiotikum

-et, -ka, -kaene (f.eks. penicillin)

antisemittisme

(f.eks.) skrives uten bindestrek

aperitiff
apostrof
(-stråff)

brukes aldri før genitiv-s på norsk: Olavs, Olav Vs, Trines, George W. Bushs osv. – men av og til etter: Agnes’, Stirling Moss’ osv. NB: Joyces

appell
appendiks

-en, blindtarm

appendiks

-et, tillegg, vedheng

Aran-genser
Aran Island/Aran Islands (Irland)/Isle of Arran (Skottland)
arbeid bm.
arbeide (subst.) rm.
arbeidsom
Arbeidsretten

Men: herredsretten, lagmannsretten, Høyesterett

areal
aritmetisk gjennomsnitt

av f.eks. 10 og 12 = (10+12)/2 = 11; middelverdi. Se geometrisk

arketyp
armatur

-en

armé
art déco
(-kå)
arte seg

seg må være med, i motsetning til ved utarte

artisjokk rm.bm.
artiskokk bm.
arvtager

men arvelater

Aserbajdsjan
asiat

-en, -er, -ene

asymmetrisk
Aten bm.
atferd bm.

-a, -en

Athen rm.bm.
atkomst bm.
atskillig bm.
attaché
attentat

forsøk på drap på offentlig person

attpåtil
australier

(Austral-ia), men syrer (til tross for: Syr-ia)

avantgarde
(ava:ntgarde/avangga:rd)
avfinne seg med

godta

av gårde rm.bm.
avgårde rm.
avleggs
avocado rm.
avokado bm.
avrette

Tanum gir dette delbetydningen “henrette”, som ikke finnes i NO

av sted rm.bm.
avsted rm.
avveger/avveier (på) bm.
avveie(r) (på) rm.
avvent

f.eks. røyker

ayatolla bm.
ayatollah rm.
badstue

-e sløyfes i sammensetninger: badstubad

bagett rm.bm.
baguette rm.
bakrus

ettervirkning av rus. Oftest feilaktig brukt i stedet for fyllesyke

balanse
ball

-et, flere ball

ballett
banneord
barbari

usivilisert adferd, mangel på kultur

barbarisme

sterkt avvikende språklig uttrykk

barber(er)
bayersk

fra Bayern

bayrer

person fra Bayern

bearnaise rm.
bearnés bm.
be – ba/bad – bedt rm.
be/bede – ba/bad – bedt bm.
becquerel

målenhet for radioaktivitet

behørig

forsvarlig, nødvendig

Bekhterevs sykdom
(bekk-)
ben/bein rm.bm.
benkepress bm.
benkpress rm.
beredskap

-en/-et

berg-og-dal-bane
berserkergang rm.
berserkergang/berserk(s)gang bm.
bestand

-en (av dyr)

bestand

-et (av trær)

bestselger
betagende rm.bm.
betakende bm.
betong

produkt av sement (s.d.), sand, vann o.a.

bety – betydde – betydd rm.
bety – betydde/betød – betydd bm.
bevilgning

støtte, tilskudd

bevilling

tillatelse

bevisst

en person er bevisst, en sammenheng er bevist

bibliotek

samling av bøker – ikke f.eks. plater

bie rm.

-en

bie bm.

-a/-en

Big Ben

den innvendige klokken som slår hver time. Den man ser utenfra, heter egentlig klokken på St Stephen’s Tower

biljard
billedhogger bm.
billedhugger rm.bm.
billett
billion

en million millioner. I USA og Frankrike tusen millioner

bindestrek

i stedet for sammenskrivning, f.eks. mellom egennavn og fellesnavn (“Oslo-borger”); ved orddeling ved linjeskift. Se tankestrek

bindingsverk

det som vanligvis betegnes som “reisverk”

binnsåle
bjerk/bjørk rm.bm.
bjørnetjeneste

en velment handling som har negative konsekvenser for den handlingen blir begått mot

blant
blokade
blokkere
Blokksberg

sted der hekser bor

bløte (vb) rm.bm.
bløyte (vb) bm.
bo

-et, -er

bobestyrer

for å skille fra flertall av (et) bostyre

boikotte
bokhandel

-dler, -dlene (butikk som selger bl.a. bøker)

bokhandler

-e, -ne (person som driver bokhandel)

boomerang rm.
bordell

-en/-et

bore

med f.eks. finger el. bor

borvinde
boulevard rm.
braisere rm.
brakt vann

blanding av fersk- og saltvann

bramfri

beskjeden

brask og bram

bråk og larm

bre – bredde/bredte – bredd/bredt bm.
bre – bredde/bredte – bredt rm.
bredd

elve-

bredde

i mots. til f.eks. lengde

bredde

i mots. til f.eks. lengde

bremse bm.

-a/-en

brenne (intr.)

brant – brent; (veden brant)

brenne (tr.)

brente – brent; (hun brente ved)

brensel

-et

bresere bm.
bringe – bragte/brakte – bragt/brakt rm.
bringe – brakte – brakt bm.
broccoli rm.
broget (-ede)
(brå-)
rm.
broket(e)
(brå-)
bm.
brokkoli bm.
bruk

-en (f.eks. av språket). Likevel: “til eget/internt/sitt bruk”

bruk -et

“her på bruket”

Brunswick

engelsk betegnelse på Braunschweig

bry – brydde – brydd rm.
bry – brydde/brød – brydd bm.
brøkdel

både 1/2 og 1/1000 er brøkdeler. Men en b. betyr som regel “litt”

bulevard bm.
bulimi
bulldogg
bumerang rm.bm.
bunker

tilfluktsrom

bunkers

marint drivstoff

burde – bør – burde – burdet
busserull
by – bydde/bød/bøy – budt/bydd bm.
by – bød – budt rm.
Bygdøy allé

liten forbokstav i fellesnavn i adresser: allé, gate, plass, vei osv.

bygge – bygde/bygget – bygd/bygget rm.bm.
byrådet
bystyret
børse

våpen

bøsse

beholder

ca.
Caius
(ki:s)

college i Cambridge (egtl. Gonville and Caius College)

calvinisme rm.
canadagås rm.
canadisk/kanadisk
cand.scient.
(ski-)
canossagang rm.
cappuccino
cardigan rm.
cartesiansk rm.
CD

“CD-plate” er smør på flesk, siden D står for “disc”, som her betyr plate

celeber rm.
celeber/seleber bm.
cembalo

-en

centimeter
(sangti-/senti-)
champagne rm.
champagne/sjampanje

Språkrådet har selvsagt Champagne som eneste tillatte skrivemåte for dette området. På samme vis foretrekker de Cognac/konjakk. Hvorfor da ikke Bordeaux/bårdå?

champignon rm.
chatoll rm.
Christiania

til 1877 i statlige sammenhenger, til 1897 i kommunale sammenhenger, deretter Kristiania til 1.1.1925. Privat bruk av navnet var ikke normert

Christian Krohg
cigar/sigar rm.
cinematek rm.
cirkus/sirkus rm.
clementin rm.

clementin er en krysning mellom mandarin og pomerans som av og til kalles mandarin. Norge sluttet på begynnelsen av 1990-tallet å importere mandariner

clitoris rm.
CO2

-et

Coca-Cola
cocktail

ennå har ikke Språkrådet foreslått at dette ordet skal skrives kåkktæil – men det er ikke for sent!

coda rm.
cognac rm.

druebrennevin fra Cognac, mens armagnac er druebrennevin fra Armagnac. Brandy er i Norge oftest druebrennevin blandet med sprit, mens det i England er en generell betegnelse på druebrennevin

Colombia

land i Sør-Amerika

Columbia

universitet i USA

con amore
cordfløyel/kordfløyel rm.
corned beef
crawle rm.
crème brûlée
crème de la crème
crème fraîche
croquis/kroki rm.
Cuba, cubaner/kubaner, cubansk/kubansk
cumulus rm.
cymbal rm.
cymbal/symbal bm.
da

“den gang da jeg ble født”. Se når

da capo rm.

adv., om (del av) musikkstykke som spilles om igjen

dacapo rm.

-en/-er, subst., (del av) musikkstykke som spilles om igjen

dacapo rm.

-et/-er, subst., ekstranummer

“dagens lys”

den gang noe så dagens lys, var det første gang. Derfor er det en pleonasme å legge til “første gang”

dagevis
daguerreotypi
dahlia rm.
dahlie bm.
dakapo bm.

adv.

dakapo bm.

-en/-er, subst.

dakapo bm.

-et/-er, subst.

damefrisør
dannebrog
Danube

engelsk navn på Donau

-datter rm.
decennium rm.

-iet/-ier

decennium/desennium bm.

-iet, -ier

dechiffrere
dedikere

tilpasse, innrette, men: dedikert = hengiven

dedisere (til)

tilegne, vie

defaitisme
(-fet-)
De forente nasjoner (FN)
déjà vu
(desjavy:)
dekadanse
(-angse)
deltager rm.
deltager/deltaker bm.
demme – demmet – demmet rm.
demme – demmet/demte – demmet/demt bm.
den gang bm.
dengang/den gang rm.
Den Hellige Ånd
den slags
den tredje verden
derav
derefter/deretter rm.
deretter bm.
der hen bm.
derhen rm.
deriblant
derigjennom
derimellom
derimot
deromkring
desav(o)uere rm.
desavuere bm.
desperado rm.

-s

desperado bm.

-er

dessverre
desto
Det gamle testamente
Det hvite hus
det Internasjonale Røde Kors
detonere

“detonere en bombe”/“en bombe detonerte”

Det tredje rike
diametral(t)
diaré
diaspora
(-asspo-)
differanse
(-angse)
differensiere
(-ensi-)
diktekunst

men malerkunst

dilettantisk
dimittere
dinosaur(us) rm.

-er

dinosaur(us) bm.

-saurer

disko
diskré bm.

1. dempet, forsiktig

diskret rm.

1. dempet, forsiktig (utt.: -kre); 2. distinkt (utt.: -kret)

diskret
(-kret)
bm.

dempet, forsiktig

distré
dit hen bm.
dithen rm.
DNA

-et (hvorfor det når det er en syre?)

dobermann rm.
dobermann(pinsjer) bm.
doktoravhandling

“skrive en – om”

doktorgrad

“ta en – på”

domene

-t

dotcom

uten punktum, ellers blir det smør på flesk

-dotter bm.
dra – dro/drog – dratt/dradd
dragkamp
dr. (doktor)

sløyfes ofte ved oversettelse fra tysk og engelsk, hvor forkortelsen (også) betegner akademisk bakgrunn

drikk

-en

drikke

-t

drivgarn(s)fiske rm.
drivgarnsfiske bm.
dr. juris
dr. philos.
dublé

gull-

duge – duger – dugde – dugd
dugelig
duk(k)nakket bm.
duknakket rm.
dummepeter bm.
dum(me)petter rm.
dy – dydde – dydd
dyrekjøpt
dyr(e)plager rm.
dyrplager bm.
dødlinje
dødvekt(tonn)
dø(y)ve rm.
døyve bm.
E. coli-bakterien
edder og galle

edder er en dansk form av eiter, som er en gift (jf. eitermaur). Har ingenting med banning å gjøre

-ede/-ete

høyrøstete rop/røstede mandler, det krøllete håret/det krøllede håret, rynkete hender/rynkede gardiner, sotete vinduer/sotede vinduer – dette er egentlig ikke så vanskelig. Du kan ikke firkante noe, derfor må det hete firkantete

ederdun
efter/etter rm.
egen hånd
eggehvite
einer bm.
einerbær bm.
einer/ener rm.
eksklusive

= uten

ekslibris bm.
ekslibris bm.
eksponentiell
ekstravaganse
(-gan(g)se)
elektrifisere

utbygge med elektrisitet

elektrisere

gjøre elektrisk, begeistre

e-mail/e-post rm.

Men: email-adresse, epost-adresse

emballasje
embede/embete rm.
embete bm.
enda

gradsadverb: “enda flere”

en del bm.
endel/en del rm.

riksmål kan skille mellom endel = noen og en del = noe

enebær/einerbær rm.
en/én

det er forskjell på å legge alle eggene i en kurv og å legge dem i én kurv

energi
( -gi/-sji, som fys. begrep bare -sji)
enerom
enerom bm.

under fire øyne

enetasjes
en gang

i fortiden eller fremtiden

engang

ikke e-

enhver
“enkeltindivid“

pleonasme (s.d.). Alle enkeltindivider er individer

enkét/enquete bm.
enn si
ennskjønt
enn videre bm.
enn videre/ennvidere rm.
ennå

tidsadverb: “jeg har ikke gjort det ennå”

enquete
(angkét)
rm.
enrom rm.

under fire øyne

en slags
entré
entrecôte
(angtrekått)

-côte går igjen i kotelett

entreprenør
enøring/(mer fam.:) ettøring
e-post bm.

men: epost-adresse

ergerlig
-es

verb skal som regel bare ha -s i passiv: forstås, fås, gis, ses etc. Unntaket er når presensformen ender på -er: sier/sies

eskadre

flåtestyrke

eskadron

taktisk enhet i kavaleriet

esseer/esseisk

om jødisk sekt på Jesu tid

et al.

latin: et alii = og andre, med flere

et/ett

det er forskjell på et enkelt tilfelle og ett enkelt tilfelle, og å legge alt på et brett og alt på ett brett

ethvert
et slags
etsteds
etter at bm.
etter at/etterat rm.
etter hvert bm.
etterhvert rm.
etter som

etter hvert som

ettersom

da, siden

ettårig
EU-domstolen

etter 1. desember 2009 navn på den tidl. EF-domstolen

eunukk/evnukk
eureka, se heureka
euro
Euroland

fellesbetegnelse på de landene som har euro som valuta

ev. bm.
eventuelt
ev./evt. rm.
evindelig/evinnelig rm.
evinnelig bm.
ex libris/ekslibris rm.
fabrikkere
faks bm.
faksimile
(-si:mile)
faktum er

ikke “fakta er”

falby

selge (“til fals”)

fallekniv/foldekniv/follekniv bm.
fallitt
fang(e)

-(e)t; det man kan bære i fanget

Fannaråken
farge bm.
farge/farve rm.
fax rm.
feie – feia/feide/feiet – feia/feid/feiet bm.
feie – feide/feiet – feid/feiet rm.
feil

adj./adv. som ikke bøyes: “Det var feil hus”; “Svaret er feil”

feil

-en

f.eks.

uten mellomrom før eks.

fellesskap
femtekolonnist

kommer av kolonne, ikke koloni

fennikel
ferdes – ferdedes – ferdes
Filefjell
filet
filetere
finér
finfølelse
finfølende/fintfølende bm.
finger – fingre(r)

faste uttrykk: se gjennom fingrene med; ikke legge fingrene imellom

finish
finlender/finlending/finne bm.
finlender/finne rm.

person fra Finland

finnes – fin(ne)s – fan(te)s – funnes
finslepen
fintfølende rm.
fippskjegg
flere bm.
flere/fler rm.

i substantivisk bruk: “det kom ikke fler”

(flertallsbøying av intetkjønnsord)

hvis ordet har to eller flere stavelser, får det som regel -er i ubest. form flertall: et selskap, flere selskaper, et begrep, flere begreper. Men det finnes mange unntak. Likevel ville det vel vært greiest om man brukte -er der det går an.

Flittig Lise rm.
flittiglise bm.
floke, slå
fluidum

væske, jfr. eng. fluid

fluorescens

egen lysutstråling ved bestråling; brukes mest som verb i pres. part.: fluorescerende

flyger bm.
flyver rm.
foajé bm.
focaccia
fokus

-et

fokus

-et. Brennpunkt, et sted der lysstråler samles (lat. “ildsted”). Alt er relativt, men det går raskt en grense for hvor bredt, enormt, stort osv. et brennpunkt kan være. Og hvordan kan man øke et brennpunkt? Skriv heller “oppmerksomhet”.

foldekniv rm.
folklore
(fÅlklår/fålklÅre)

folkeminner

fondue rm.
fondy bm.
fôr

mat til dyr; stoff på innsiden av klær

fór

“Ballen fór til himmels”

fora

flertall av forum

forakt
for at bm.
for at/forat rm.
forbruk

-et

foreløbig/foreløpig rm.
foreløpig bm.
foren(e)lig
foreskrive

bestemme; ordinere (legemidler)

forestående

nær f.

forfordele

ikke bli tilgodesett. Den motsatte betydningen er på full fart inn i språket

forgodtbefinnende
(forhold)

“i forhold til” betyr sammenlignet med – IKKE når det gjelder, med hensyn til, for, overfor, mot, i den forstand, i forholdet til, sett i forhold til, vis-à-vis etc. “De hadde få rettigheter i forhold til vertsfamiliene”: Vertsfamiliene hadde flere rettigheter. “Hva har du tenkt å gjøre i forhold til justisministeren”: Har du tenkt å gjøre mer eller mindre enn justisministeren?

forholdsregel

ta en -

forhåndsplanlegging

er det noen som driver etterhåndsplanlegging? Se pleonasme

forhåpentlig

forhåpentligvis er tillatt, men er ikke noen parallell til sannsynligvis, vanligvis og tydeligvis, fordi sannsynlig, vanlig og tydelig er adjektiver, mens forhåpentlig er et adverb

forjettet
forkle – forkleet – forklær – forklærne
forkortelser

skal etterfølges av punktum. Kl., nr., etc. osv. er forkortelser. Se akronymer og mål(e)enheter

Forlagssentralen

begynte å skrive navnet med to s’er i 2008

forleden
for lengst bm.
forlengst rm.
forlove – forlovet – forlovet
formuesskatt

men “formuerett” – likevel: “formuesrettighet”

formular

-en, -et; skjema, formel

formålstjenlig
fornøgd/fornøyd bm.
fornøyd rm.
forre

mots. aktre

forrest(e)
forretning
forrædersk
forsage/forsake rm.
forsake bm.
forsettlig
forskrive

forplikte seg; bestille (legemidler)

forståelse av/for

man kan ha en forståelse av en problemstilling, men forståelse for et menneske

Forsvaret

institusjonen

for så vidt bm.
for så vidt/forsåvidt rm.
fortone – fortona/fortonet/fortonte/ – fortona/fortonet/fortont bm.
fortone – fortonet – fortonet rm.
forum

-et, -a, -aene

forvente

regne med, håpe på

forvisning

deportering

forvissning

sikkerhet

for visst bm.
forvisst rm.
for øvrig bm.
forøvrig rm.
fosforescens

lysutstråling uten varme; brukes mest som verb i pres. part.: fosforescerende

foyer
(foaje:)
rm.
FpU

Fremskrittspartiets Ungdom

frase

betegner først og fremst noe negativt. Bruk heller “uttrykk”

Fredriksstad Blad
frem/fram

på “riksmål” må man skrive fremtiden, på “bokmål” kan man skrive framtida, framtiden, fremtida, fremtiden

frikassé
frilans(er)

-en

friserdame
frisersalong/frisørsalong
frossen/frøsen
frotté
FrP (Fremskrittspartiet)

svært mange bedrifter, institusjoner og organisasjoner er ikke enige med seg selv om hvordan de skriver navnet sitt. I FrPs tilfelle burde det vel være liten p, siden partinavnet består av bare ett ord. Men siden særskriving er på fremmarsj, blir kanskje alle navn av denne typen etter hvert skrevet med store bokstaver: Aften Posten, Justis Departementet, Barne Vernet

fryse – fryset/fryste/frøs – frosset rm.

(tr.) “fryse kjøtt”

fryse – fryste – fryst bm.

(tr.) “fryse kjøtt”

fryse – frøs – frosset rm.

(intr.) “jeg frøs”

fryse – frøs/frøys – frosset bm.

(intr.) “jeg frøs”

fungere

funksjonere (virke som)

futteral
fyldest/fyllest rm.
Fylkesmannen

gammelt navn på Statsforvalteren (institusjonen)

fylkesmannen

gammelt navn på statsforvalteren (personen)

fyllekalk
fyllest bm.
følge
(følge, følle)
følgesvenn
(følle-)
føn(e)
føring

ved privat henvendelse til Språkrådet i 1994 ble det opplyst at de ikke ville godta bruken av dette ordet i betydningen “bestemmelse, retningslinje”. Men “føring” er oppslagsord i Bokmålsordboka på nett

førr/førti rm.

på “riksmål” kan førr brukes substantivisk: “Han fylte førr”

1./2. verdenskrig el. den første/annen verdenskrig
1. klassing
førstvoterende
førti bm.
føye – føyde/føyet – føyd/føyet
gagn bm.
gagn/gavn rm.
Galicia

landskap i Spania

Galicja

landskap i Polen

galimatias
galopp
Gandhi
gang (en ad/av/om gangen)
gangsperr(e)
gapahuk
gardin rm.

-en, -et

gardin bm.

-a, -en, -et

gasell bm.
gaselle rm.
gauda/gouda
gear/gir rm.
geipe
geit bm.
geit/gjet rm.

gjet særl. om skinn

gelé
gêne
(sjene)

besvær, bryderi

genert/sjenert rm.
generøs rm.
Genève
genever rm.
genierklært

IKKE: “geniforklart”, som kommer fra svensk

(genitiv)

Christie’s’, McDonald’s’. Se apostrof

genre
(sjanger)
rm.
genre/sjanger bm.
geometrisk gjennomsnitt

av f.eks. 10 og 12 = √(10x12) = 10,95. Se aritmetisk

getto bm.

må uttales dsjetto på italiensk. Ghetto er navnet på en bydel i Venezia

ghetto rm.

men fremdeles er det “lov” å skrive afghanistaner, buddhist, bhutaner, dharma, ghaneser, ghibelliner, khan, larghetto, rhesusfaktor, rhinskvin, rhythm’n’blues, thailandsk, whiskers, whisky, whist, white-spirit osv.

gidde – gadd – giddet
giddeløs
giftermål
giga-
gi – ga/gav – gitt
giljotin bm.
giljotin(e) rm.
gir bm.
givakt
gjelde – gjaldt – gjeldt
gjennom/igjennom

gjennom betegner noe fysisk: “han gikk gjennom skogen”, igjennom noe abstrakt: “han gikk igjennom problemstillingen”. “Interiørarkitekten satt sammen med byggherren og gikk igjennom dørene.”

gjentagne/gjentatte
gjerdesag

Gjerde er egennavn

gjærsag

til gjæring: presisjonssaging av “skrå” vinkler

glamour
(glæmmer)

ordet finnes ikke på fransk, men merkelig nok uttales det vanligvis som om det skulle gjøre det

glasere
glasur
glattstrøken/-strøket
glede(s)løs
gledesspreder

men gledestrålende

glid bm.

-en, -et

glid bm.

-en, -et

gli – gled/glei – glidd bm.
gli – gled – glidd rm.
gli/glid rm.

-en

glimmer rm.

-en, -et

glimmer bm.

-en

glipp

-en/-et

glukose

druesukker

glycerol

glyserin (foreld.)

glykogen

animalsk stivelse

gnage – gnagde/gnaget/gnog – gnagd/gnaget
gnidsel/gnissel rm.
“gnien”

ordet finnes ikke i norske ordbøker

gni – gned/gnei/gnidde – gnidd bm.
gni – gned/gnidde – gnidd rm.
gnissel bm.

-en

go-kart
golf bm.

havbukt

golf

sport

golf/gulf rm.

havbukt

gomle
goutere rm.
graffiti
grafiker

en som lager grafikk, ikke en som er organisert i Fellesforbundet Seksjonsråd Grafisk

grammofon
gransking bm.
granskning rm.
grave – gravde/gravet/grov – gravet rm.
grave – gravde/grov – grava/gravet/gravd bm.
gravyr bm.
gravyre rm.
Grekenland

norsk navn på Hellas inntil 1932. Nynorsk- og samnorskfolk kunne ikke akseptere G., siden dette var navnet på dansk.

gris(s)grendt
grosserer

grossist

grube (gull-)/gruve (kull-) rm.
grunde/grunne (på noe) rm.
grunnen/årsaken var AT

IKKE “fordi” eller “skyldtes”

grunne (på noe) bm.
gruve bm.
gründer

opprinnelig med odiøs betydning, i dag en nøytral betegnelse

grønlender rm.
grønlender/grønlending bm.
grønnfôr bm.
grønnfôr/grøntfôr rm.
grå rm.

bøyes ikke i flertall og adjektivisk i best. f.

grå bm.

- el. -e

guatemalansk

fra Guatemala

Guinness

rekordbok og øl

GULag

Glavnoje Upravlenie Lagerej

gul(e)rot rm.
gulrot bm.
gutere bm.
GW

fork. for gigawatt

gylden/gyllen rm.
gyllen bm.
gymnasium

-iet, -ier

gyse – gjøs/gyste – gyst
gys/gyse/gyselig/gyser/gysning
(gy- el. jy-)
gyve – gjøv – gjøvet rm.
gyve – gjøv/gøyv – gjøvet/gyvd bm.
gæern rm.
gæren bm.
gærning/galning
gårsdagen(s)
går så det gviner, det

korrekt versjon av vanlig uttrykk

hage bm.
hal bm.

stopp en –

hal/halv rm.

stopp en –

Hallingskarvet
halvhundre
halvveis
ham/han

Språkrådet vil fremdeles likestille ham og han som objektsformer. Men f.eks. følgende setning kan ha to betydninger: “Hvem fikk han til å skrive brevet?”

handicap rm.
handikap(p) bm.
hangglider rm.
hangglider/heng(e)glider bm.
hankjønn
hann
han(n)hund rm.
hannhund bm.
han(n)katt rm.
hannkatt bm.
hanskes
hardnakka/hardnakket bm.
Harley-Davidson
harselere
hat trick bm.
hattrick rm.
Havana

-nn- finnes ikke på spansk

have/hage rm.
h-bombe

hvorfor liten h, når grunnstoffet skrives H?

hefte

“det er ingenting å hefte seg ved”, “det hefter ingenting ved dette”

hegre bm.
heire/hegre rm.
heisan rm.
hei sann bm.
hektar rm.

-et/-en

hektar bm.

-et

heltrukken rm.
heltrukket bm.
helvede/helvete rm.
helvete bm.
hemoroider
henblikk

med – på

henge (intr.) – hang – hengt

“jakken hang på knaggen”

henge (tr.) – hengte – hengt

“hun hengte jakken på knaggen”

hengsel rm.

-et, -sler

hengsel bm.

-a/-en/-et, -sla/-slene

henhold

i – til

henrette

utøve dødsstraff – når mediene hevder at noen ble “regelrett henrettet”, er det sannsynligvis akkurat det de ikke ble

henseende rm.

-n

henseende bm.

-n/-t (men: utseende -t)

henspeile

ordet finnes ikke i norske ordbøker

henspille på
hensyn

med – til

herde bm.

holde ut, orke

herligheter

rettigheter (med tilliggende –)

heroin

-en/-et

her omkring bm.
heromkring rm.
herostratisk

bli – berømt: bli kjent på grunn av en umoralsk eller ulovlig handling

Herren

Gud

herren

mannen

her til lands bm.
her til lands/hertillands rm.
hertz

målenhet

hes(e)blesende rm.
heseblesende bm.
heslig
( hess-)
heureka bm.
heureka/hevreka rm.
hibiscus rm.
hibiskus bm.
hi-fi rm.
Hi-Fi/hi-fi bm.
hjernevinding(ene)
hjerteattakk
hjerte-kar-sykdom rm.

det mest rasjonelle ville kanskje vært “hjerte-/karsykdom”

hjerte- og karsjukdom/sykdom bm.
hjerte(t)

legge seg noe på –

H.K.H. (Hans/Hennes Kongelige Høyhet)
H.M.

Hans/Hennes Majestet

hocke(-stilling)

sitte på huk i alpinsport. Fra tysk “hocken”

hogge/hugge – hogde/hogg/hugde/hugg/hugget – hogd/hugd/hugget bm.
hogst bm.
Holland

provins i Nederland

hollandaise
(ålan[g]de:s)
rm.
hollandés
(hållande:s)
bm.
hollandsk

feilaktig betegnelse på nederlandsk

Holocaust

-en

homeopat/homøopat
hov
(-o-)

(nederste del av hovdyrben)

hov
(-å-)

hedensk gudshus

hovedsakelig
hovercraft
(håvver-)
hovmod
hugge – hugg/hugget – hugget rm.
hugst rm.
hultann
hummus

puré av kikerter

humus

organiske emner i jord

hundre bm.
hundre(de) rm.
hundreogente/hundre og ente

ordenstall til 101

huner bm.
hunkjønn rm.
hunn
hun(n)dyr rm.
hunndyr bm.
hunner rm.
hun(n)kjønn bm.
hutaheiti bm.
hutaheiti/hutiheita rm.
hvalp rm.
hvem som helst
hvemsomhelst

ingen –

(h)veps rm.
hverken rm.
hverv rm.

tidehverv; hvirvel i hår

hvilken som helst
hvirvel rm.
hvisle rm.
hvor hen
hvor som helst
hvorvidt
hylde rm.

– noen

hyldest rm.
hylle bm.
hylle

– inn

hyllest bm.
hyper-

over- (gresk). Se super-

Hz

fork. for hertz

hæle rm.

holde ut, orke

høres/høres ut

det er forskjell på “det høres godt at du spiller” og “det høres godt ut at du spiller”

hør og bør, som (det) seg
hørsel(s)vern rm.
hørselsvern bm.
høve (seg) – høvde – høvd bm.
høve (seg) – høvet – høvet rm.
Høyesterett
høylytt
høyttaler
høyttravende
høyvann(e)
håbrand rm.
håbrann bm.
hån

-en

håndkle – håndkleet – håndklær – håndklærne
hårdnakket rm.
hårtørrer
håv

nettpose av garn til fisking

håve (inn)
i aften bm.
iaften/i aften rm.
i aftes bm.
iaftes/i aftes rm.
iakttager rm.
iakttaker bm.
i alle fall/iallfall
i all verden
i alt bm.
ialt/i alt rm.
iblant
i bruk
i dag bm.
idag/i dag rm.
idé
idet

da

i det hele tatt
i det minste
i det samme
i fall bm.
ifall rm.
i ferd
i fjor bm.
ifjor/i fjor rm.
i fleng bm.
ifleng/i fleng rm.
i forfjor bm.
iforfjor/i forfjor rm.
i forgårs bm.
iforgårs/i forgårs rm.
i forveien
ifølge
i gang
igjennom

se gjennom

i gjære
iglo
i grunnen bm.
igrunnen/i grunnen rm.
i går bm.
i går aftes bm.
igår aftes/igåraftes/i går aftes rm.
igår/i går rm.
i går kveld bm.
igår kveld/ igårkveld/i går kveld rm.
i går morges bm.
igår morges/igårmorges/i går morges rm.
i hende
i hjel bm.
ihjel rm.
i hop bm.
ihop/i hop rm.
i hu bm.
ihu/i hu rm.
i hvert fall bm.
ihvertfall/i hvert fall rm.
i høst bm.
ihøst/i høst rm.
ikke-

med eller uten bindestrek i sammensetninger, uten i flerleddete ord: ikkeangrepspakt

ikke desto mindre
ikke nødvendigvis/nødvendigvis ikke

“Per er skallet, så han trenger nødvendigvis ikke å gå til frisøren”/“Pål er gift med en friserdame, så han trenger ikke nødvendigvis å gå til frisøren”

ikke å/å ikke

en generell regel er at hvis du kan sette “ikke” (eller andre ord) foran “å”, så gjør det. Men det er selvsagt forskjell på “prøv ikke å irritere meg” og “prøv å ikke irritere meg”. I det siste tilfellet kan det være bedre å si/skrive “prøv å la være å irritere meg”

ikveld/i kveld rm.
i lag
i lag
i land
ildende

– rød

Iliaden
i like måte
i live

være –

i livet

sette ut –

image

-n/-t, -r

imellom
imens
imidlertid
immateriell
immun
i morgen bm.
imorgen/i morgen rm.
i morges bm.
imorges/i morges rm.
impresario
i møte
inappellabel
i natt bm.
inatt/i natt rm.
in extenso
infarkt

-et

ingen som helst
ingensteds
ingenting/ingen ting
inhalere
initialord
initiativ
(ini(t)siati:v)
inklusive

med, iberegnet

inkognito
i(n) mente
innbilde/innbille rm.
innbille bm.

men: avbildning

innfinne seg

møte opp

innflytelse
innfløkt
(inn-)
innforstått

være – med = godta, skjønne

innføring/innførelse/innførsel

innføringen i religionshistorie – innførelsen av kristendommen – innførselen av bibler

innkommende

som kommer inn

innkomne

som er kommet inn

innsidehandel
inntagende rm.bm.
inntakende bm.
innvarsle
insekt
insider rm.
insider/innsider bm.
in spe

regissør in spe: med håp om å bli r.

installere
instans
(-stans)
insulin

-et

intakt
intelligentsia
interimsstyre
intermesso
internett
interrail
inuit

-en, -er, -ene

invadere
i ny og ne

dvs. månefasene

i orden
i overmorgen bm.
iovermorgen/i overmorgen rm.
irak(i)sk
ire/irlender/irlending bm.
irer rm.
i rette
ironi

retorisk teknikk hvor den bokstavelige betydning kan skape tvil om den tilsynelatende hensikt. Bør ikke forveksles med sarkasme, hvor hensikten er åpenbar

i sammen bm.
isammen rm.
i senk
i senn

ad/av/om gangen

i sinne
isolérglass
i sommer bm.
isommer rm.
i stad/i sted bm.
istad/isted rm.
istedenfor/isteden for/i stedet for
isteden/i stedet
i stykker bm.
istykker/i stykker rm.
i stå bm.
istå/i stå rm.
i sund bm.
isund/i sund rm.
især
i søvn
i så fall
i så måte
i tide
i tilfelle
i trekk
i tu bm.
itu/i tu rm.
i vare

ta seg –

ivareta/vareta
i vei bm.
ivei/i vei rm.
i vente
i verk
i vinter bm.
ivinter/i vinter rm.
i vår bm.
i våres bm.
ivåres/i våres rm.
ivår/i vår rm.
i år bm.
iår/i år rm.
jacuzzi
ja da
jage – jaga/jagde/jaget/ jog (om følelse) – jaga/jagd/jaget bm.
jage – jaget/jog (om følelse) – jaget rm.
ja ja bm.
jaja rm.
jakokse
ja men
jamsides bm.
jamsis/jamsides rm.
japp bm.

“young, aspiring professional”, i bruk i Norge på 80-tallet

japp

fra 1980-tallet

ja vel bm.
javel rm.
ja visst bm.
javisst rm.
Jemen
jetsett rm.
jet(t)sett bm.
jevn

ikke g-

jevnt over bm.
jevntover/jevnt over rm.
jf.
jiddisch/jiddisk

“yiddish” er en engelsk form som skal sikre tilnærmet korrekt uttale

jiu-jitsu
jo-jo
jo men bm.
jomen rm.
jom kippur bm.

burde skrives “jom” – se jiddisch

Jon blund
jorden

unntatt hvis man mener himmellegemet i astronomisk sammenheng: Jorden

jo vel bm.
jovel rm.
jug rm.

-et

juge – jugde – jugd
juggel rm.

-et

juggel bm.

-et, juglet

kabbala
kabinettsspørsmål rm.bm.

Merkelig nok skal dette ordet skrives med dobbel s

kafé
kakerlakk
kaki

tekstil

kakofoni
kald bm.
kald/kold rm.
kaliber

-en/-et

kalvinisme bm.
kam

“skjære over én kam”

Kambodsja
kamerat
kanadagås bm.
kan hende bm.
kanhende/kan hende rm.
kanossagang bm.
kaos
(kaås)
kapitél
kapittel
kappes – kappedes – kappes rm.
kappes – kaptes – kappes bm.
karakter

personlighet; bedømmelse av prestasjon. Det engelske “character” i forbindelse med bøker, filmer, teater etc. bør oversettes med “rolle“ eller “skikkelse”

karbondioksid

-et

kardigan bm.
kare bm.

grave, skrape

karens
(-rens)
karét
Karibia bm.
Karibien rm.
kar(r)e rm.

grave, skrape

karré
kartesiansk bm.

etter filosofen ... Deskartes?

kassa-/kassekreditt
kasus

I -en, grammatikalsk bøyningsform, II -et, sykdomstilfelle

kavaleri
kediv bm.
keivhendt bm.
kfr. rm.

jevnfør

khediv rm.
Kiev

hovedstaden i Ukraina

kikert

grønnsak

kikkert

til å se gjennom

kilo

-en/-et

kim rm.

-en/-et

kim bm.

-en

kime

-n

kimse (ad)
kinematek bm.
kinesiologi/kinestetisk/kinetisk
(ki-)
kirken

bygningen

Kirken

institusjonen

kitsch
kj-

hvis du kan puste, får du til kj-lyden: Si “i” og pust ut gjennom munnen

kjede

-n/-t. I overf. bet. bare -n

kjemikalie rm.

-t

kjemikalie bm.

-n/-um -iet

kjennes – kjen(ne)s – kjentes – har kjentes bm.
kjennes – kjennes – kjentes – har kjentes rm.
kjennskap

-en/-et

kjensgjerning
kjevhendt/keivhendt rm.
kjevle rm.

-n/-t

kjevle bm.

-t

kjøgemester rm.
kjøkemester bm.
Kjølen

mellom Norge og Sverige

kjølevannet

i en motor

kjølvannet

etter en båt; “i kjølvannet av”

kjøpslåing
kl.

klokken, klasse

klakør
klassifisere

dele inn i grupper/kategorier. “classified informasjon” = gradert informasjon

klassisk
(-ass-)
kle/klede – kledde – kledd bm.
kle – kledte – kledt rm.
klementin bm.
klikkevesen
klinge – klang – kling(e)t bm.
klinge – klang – klinget rm.
klinte

i “klinten og hveten” = ugressplanten Agrostemma githago. Skal i best. f. ha tonem 2 (bønner)

klisjé
klitoris bm.
kloakk
(-akk)
klokke rm.

-n

klokke bm.

-a, -n

klokkertro
klor bm.

-et

klor rm.

-en/-et; Cl, grunnstoffet

kløve – kløvet – kløvet rm.
kløve/kløyve – kløvde/kløyvde – kløvd/kløyvd bm.
kløver

-en (planten) men: trekløveret (i både konkret og overf. bet.)

kneipp(brød)
knekke (intr.) knakk – knekket rm.

“nøtten knakk”

knekke (intr.) knakk – knekket/ knekt bm.
knekke (tr.) – knekka/knekket/knekte – knekka/knekket/knekt bm.

“han knekket nøtten”

knekke (tr.) – knekket – knekket rm.
knyte (seg) – knyttet/knøt – knytt bm.
knyte (seg) – knøt – knytt rm.
knytte – knytta/knyttet – knytta/knyttet bm.
knytte – knyttet – knyttet rm.
koala

er ikke en bjørn, men et pungdyr

koble rm.
koda bm.
koffein

-en/-et

koffert
kokain

-en/-et

kok(e)vask bm.
kokevask rm.
kokkelere rm.
kokkelere/kokkerere bm.
kokkelærling rm.
kokklærling bm.
kolesterol rm.

-et

kolesterol bm.

-en, -et

kollaps

-en

kollega rm.

-en, -ger, -gene

kollega bm.

-en, -g(a)er, -g(a)ene

kollisjon

sammenstøt mellom to objekter som beveger seg

koma

-en

komfort
(kåmfår)
komité
kommissær
kommune

skrives alltid med liten k i kommunenavn

kommunikator
kommuniké
kompensasjon, kompensere
(-ang-)
kompensere

trans., uten “for”

kompetanse
(-angs-)
komplement

-et; grammatikalsk uttrykk

komplementær

utfyllende

komplettere

gjøre fullstendig

kompliment
(-mang)

-en; rosende uttrykk

komplimentere

gi kompliment

kompromiss
(-iss)
kondom

-et

konduite
(-itte)
Kongenes konge
Kongen i statsråd
kong Harald

alle kongelige titler med liten forbokstav sammen med navnet

Kongressen

i USA

Kong Vinter
konjakk bm.
konsens(us)

-en; enighet, samtykke

konsoll

-en

konstatere
konsul
(kån-)
kontingent
konto

-er/-ti

kontra
(kåntra)
kontreadmiral
(-tre:-)
kople/koble bm.
kordfløyel bm.
korka bm.
korpus

-et

Korsika, korsikaner, korsikansk
koscher
kosmos
(kåssmåss)

det motsatte av kaos

kote
(kåte)

kartlinje

kotelett

se entrecôte

koøye rm.
kr

myntenhet

krambod/krambu rm.
krambu bm.
krasj(e) bm.
kredit

tilgodehavende; høyre side i en konto

kreditt

henstand, lån, ros, tillit

kriker og kroker/krinkler og kroker
kringkasting
Kristiania

se Christiania

Kristiansand

het Christianssand frem til 1877, da navnet ble endret til Kristianssand. Dagens skrivemåte ble innført i 1889

kriterium bm.

-iet, -ier, -ia/-iene

kriterium rm.

-iet, -ier, -iene

kroki bm.
krokket

utendørsspill

krom

metall

krumkake
kry

adj.;  / -e

krypkjeller, -(e)rom
krysantemum rm.

-emer

krysantemum bm.

-er/-emer

kræsj(e)/crash(e) rm.
kråle bm.
kumulus bm.
kupé
kurér
kutyme

sedvane, skikk

kuøye bm.
kvantesprang

den distanse et elektron tilbakelegger ved overgang fra én bane til en annen innenfor et atom

kvantum

-et, -a

kve

-en/-a, -er

kvele
kvidder/kvitter
kvidre/kvitre rm.
kvitre bm.
Kvitsjøen

nordnorsk navn

kørka/korka rm.
-laden rm.

søt-

laden rm.

gjøren og –

-laden/-laten bm.
laden/laten bm.
lady
lagasild/lagesild/lågåsild bm.
lage – laga/laget/lagde – laga/laget /lagd bm.
lage – laget – laget rm.
lag(e)lig

passende

lagesild rm.
lagmannsretten
lagrett/lagrette
lang – lenger – lengst bm.

(adv.): “gutten var lenger”

lang – lengre – lengst

(adj.): “lengre hår”; “i lengre tid”

lang – lengre – lengst rm.

(adv.): “gutten var lengre”

langsefter/langsetter rm.
langsetter bm.
langsmed
langt fra bm.
langtfra/langt fra rm.
langt – lenger – lengst

(adv.): “vi gikk lenger enn langt” (se også: lenge)

lasagne

-n

laste (fylle opp i)/losse (tømme)
lateks bm.
latex rm.
laurbær
lausbikkje/løsbikkje bm.
lavtlønnet

-ede

lavvann(e)
lebestift/leppestift rm.
led -en / lei -a

skips-

legitimasjon
legmann rm.
legmann/lekmann bm.
leie – leiet/leide – leiet/leid
leir

-en, -er, -ene

leirdue bm.
leire
lekke – lekket/lakk – lekket bm.
lekke – lekket – lekket rm.
lekt/lekte

trelast

lemfeldig
lene – lenet/lente – lenet/lent
lenge – lenger – lengst
leppestift bm.
lerdue/leirdue rm.
leseverdig
lettvin

vin med lavt alkoholinnhold

lettvint

enkel, skjødesløs

leukemi bm.
leve – levde – levd bm.
leve – levde/levet – levd/levet rm.
levkemi/leukemi rm.
liaisonoffiser
(liesång-)
lian

klatre- eller slyngplante

libysk

fra Libya

lide – led – lidd/lidt rm.
lide/li – led/lei – lidd/lidt bm.
Liechtenstein
likandes/likendes rm.
like ens
like fullt
like godt
likendes bm.
limousin
linoleum
(-o:l-)
linse

del av et objektiv (s.d.)

litani

-et

lite

husk evt. komma mellom dette og et annet adjektiv: “et lite, pent bord” er noe annet enn “et lite pent bord”

lite grann
livmor

-er, -ene

livré

livreet

ljug bm.

-et

ljuge/lyge/lyve – løy – løyet bm.
lodd

-en; skjebne

lodd

-et; noe som kan gi gevinst; vekt

longør
(långgø:r)

i musikk, litteratur osv.

longør
(långsjø:r)

person som fører hest i longe (långsje)

lorgnett
(lårgnett/lårnjett)
lovart/luvart
love – lova/lovde/lovet/lovte – lova/lovd/lovet/lovt bm.
love – lovet/lovte – lovet/lovt rm.
lukning

stengning

lunch rm.
lunsj bm.
lupe
(lup(p)e)
Luxembourg
lyde – lydde/lød – lydd/lydt bm.
lyde – lød – lydt rm.
lykkes – lyktes – lykkes/lyktes rm.
lykkes – lyktes – lyktes bm.
lyseslokker/-slukker bm.
lyseslukker rm.
lysing bm.
lysning rm.

bekjentgjørelse

lyte

-t; feil

lytt

f.eks. mellom rom

lyve – løy – løyet rm.
lær

preparert (tykkere) skinn

lærebok

norsk oversettelse av textbook

lærevillig/lærvillig bm.
lærling(e)skole rm.
lærlingskole bm.
lærvillig rm.
lærvillighet

men: lærelyst, læremester, læremiddel, lærenem, lærepenge, læreplan, lærerik, læresetning, lærested, læreår

løpe/løype rm.

enzym; kjertelmave

løpsk rm.

-t*

løpsk bm.

løsbikkje rm.
løvetann

-er, -ene

løype bm.
Machiavelli
magaplask/mageplask/maveplask rm.
mage bm.
mageplask/maveplask bm.
mahogni
Majorstuen
make-up rm.
makeup bm.
malerkunst

men diktekunst

mandarin

se clementin

mandelkjernepudding

overflødig navn, siden “mandelkjerne” = mandel

manér
mang en bm.
mangen rm.
Manhattan

Av en eller annen grunn ser man ofte den siste aen byttet ut med en e.

manicure rm.
manikyre bm.
manipulator

maskin

manipulator bm.
manipulatør rm.

manipulerende person

mannekeng bm.
mannequin rm.
mann(e)vond
mannsalder

generasjon, 30–33 år

mannsterk
manøver
m.a.o. bm.
mao. rm.

med andre ord

maracas
maraton

-en

margpostei bm.
marionett
Marsala
(-sa:la)

by på Sicilia

marvpostei/margpostei rm.
masochisme
(masåkisme)
massemedium

-a; dette er en unødvendig, litt provinsiell overlevning fra en tid da mediene begynte å problematisere dette fenomenet. I dag holder det lenge å bruke medier/mediene – hvilke medier er det som ikke er massemedier?

materiale

abstrakt

materiell

konkret

mave/mage rm.
McDonald’s
median

middeltall, den midterste verdien i en tallrekke

medie-

i sms.

medisiner

lege el. medisinstudent

“medisinerstudent”

er det medisinere som studeres? Sier man psykologstudent? Se medisiner

medium bm.

-iet, -ier, -ia/-iene

medium rm.

-iet, -ier, -iene

medlemskap
med mindre bm.
medmindre/med mindre rm.
megen/meget rm.
meget bm.

i bokmål brukes “meget” bare foran adj. i positiv bøyningsform: meget bra – mye bedre

-meis

om fugler

meise

-n, -r; fugl, speider

meitemark bm.
meksikaner/mexicaner
melde
(melde/melle)

planten

men/mén

skade; det er en god idé å markere trykk med en aksent aigu over e for å vise forskjell fra konjunksjonen men

mer bm.
merd bm.
mer(e) rm.
merittert
metemark rm.
meteorologi
mht.

med hensyn til

middelalderlig

som angår middelalderen

middelaldersk

“som minner om middelalderen”, oftest, og stort sett feilaktig, i negativ betydning

Midtvesten

i USA

Midtøsten

Østen er et geografisk begrep som skrives med stor forbokstav. Det samme gjelder f.eks. Norge. Det heter Midt-Norge – hvorfor skal det da ikke hete Midt-Østen?

milepel/milepæl
millennium bm.

-iet, -ier, -ia/-iene

millennium rm.

-iet, -er, ?

minimere

gjøre minst mulig, minimalisere

minke

bli mindre

minnes – mintes – minnes rm.
minnes – mintes – mintes bm.
min santen bm.
minsanten rm.
minske

gjøre mindre

misbruk

-en/-et

misère
(-sære)
rm.
misere
(-sære)
bm.
moaré
modellérmasse rm.
modellermasse bm.
modus

-en, -di

moh./muh.

meter over/under havet

mokasin
moms
(måmms)
mondén
monegasker

innbygger av Monaco

monegaskisk

fra Monaco

monn

-en/-et

monstrøs
monter

-en

montessoriskole
morfin

-en

mormon

-en

morter

beholder til støting av mat, medisin etc.

mortér

kortløpet kanon

moské
motorsag

ordet burde egentlig utgå av språket, evt. beholdes som fellesbetegnelse, til fordel for det allerede eksisterende kjedesag. F.eks. en sirkelsag er også en motorsag

Mr./Mrs.

stor forbokstav, punktum på amerikansk, uten på engelsk. Men når forkortelsen av tiltaleformer/titler stopper midtveis i ordet (Capt., Prof.), settes punktum på engelsk

muezzin
(-si:n)

mann – aldri kvinne – som kaller muslimer til bønn

muffe
(moffe)
mugg

-en/-et

muhammedaner

eldre betegnelse for muslim

mulla bm.
mullah rm.
multiplikator

en størrelse som man multipliserer en annen størrelse med

multiplum -et – - – -a bm.
multiplum -et – -pla – -ene rm.

ett eller flere tall som andre tall går opp i

multippel

-t, -ple; adj.; mangedelt

Munchmuseet

Uten bindestrek. Men Munch-bilde, Munch-utstilling osv.

musak bm.
musical/musikal rm.
musikal bm.
muzak rm.
m.v.

med videre

mysli bm.
müsli/mysli rm.
mær/merd rm.
mødom/møydom rm.
mørkeredsel
mørkredd
mørkreddhet
møydom bm.
måle(e)nheter

skal skrives uten punktum, f.eks. km, kr, m, mm

målreising bm.
målreisning rm.
målsetning rm.
målsetting bm.
månen

unntatt hvis man mener himmellegemet i astronomisk sammenheng: Månen. Men vil man i praksis skrive det: “Vi holdt hverandre i hånden og så på Månen”?

måpe – måpet/måpte – måpt rm.
måpe – måpte – måpt bm.
måte

i setninger som “Det finnes flere måter å uttrykke det jeg mener på” hører alltid med. Hvis setningen blir for klønete, går det an å skrive den om

Nationaltheatret
Nederland

korrekt navn på “Holland”. Holland er en provins i N.

nemnd bm.
neuro-/nevro-

-logi, -se etc.

nevnd/nemnd rm.
New Delhi

Det kan virke som om noen tror hovedstaden i India har noe med Bjørn Dæhlie å gjøre.

nikkers
nips

-en

nitid

omhyggelig

nitroglyserin

-en/-et

nobelpris
nobelprisvinner
Nobels fredspris
noen gang
noen hver

“noen og enhver” er en selvmotsigelse

noenlunde
noensinne
noen som helst
noe(n)steds rm.
noensteds bm.
noen ting
nokså
nomenklatur

-en/-et; regler for bruk av navn i vitenskapelig sammenheng

nomenklatura

-en; samlebegrep for en selvutnevnt maktelite

Nordatlanteren
nordavind bm.
nordenfjelsk
nordenvind/nordavind rm.
Nordli, Odvar
Norges Bank
Norges Handels og Sjøfartstidende
Norges Lover
norgesmester
nulte

eks. time

nutildags/nåtildags/nå til dags rm.
nykke rm.

-n

nykke bm.

-en, -et

nylon

-et

nysgjerrig
nyttiggjøre
nære – nærte – nært
nær forestående
nær sagt
nødstedt
nødstilt
når

“når jeg våkner hver dag”. Se da

når som helst
nå til dags bm.
objektiv

(på kamera) består av en eller flere linser

òg

også

& Co.
(og ko; uttales egtl. ett ko)
Oidipus/Ødipus

gresk sagnkonge

oksid bm.
oksyd rm.
oksygen

-et

oksymoron

-et: uttrykk for en motsetning, f.eks. sursøt; talende taushet

Ola nordmann
Ole lukkøye
olympiade

egtl. tiden mellom to runder olympiske leker, men brukes også om selve lekene

om bord bm.
ombord rm.

“vi satt ombord og snakket om bord”

omega 3
om enn
omforenet/omforent
omforent bm.
omgå

vike unna for

omgås – omgik(ke)s – omgåttes bm.
omgås – omgikkes – omgåttes rm.

vanke sammen med

om kapp
om kull bm.
omkull/om kull rm.
om lag
“omrokere”

pleonasme (s.d.), se rokere

omsider
omstendelig
onani

(1. Mos 38,9) Onan masturberte ikke, han bedrev prevensjon. Onani burde derfor være en betegnelse på forsøk på å unngå besvangring av svigerinne. Forvanskningen er psykologisk interessant

op.cit.

opus citatum = det anførte verk; opere citato = i det anførte verk

opium

-en

oppbakking
oppdrett

-et

oppe

ikke nede: “døren er oppe” = “døren er (f.eks.) i annen etasje”

oppfatning/oppfattelse

man kan ha en oppfatning om noe, men likevel være treg i oppfattelsen

opphøye – opphøyde – opphøyd bm.
opphøye – opphøyet/opphøyde – opphøyet/opphøyd rm.
oppsiktsvekkende
-or
(trykkskifte i flt.: mo:tor – moto:rer, professor – professo:rene)
orange rm.
oransje bm.
oregano
(ore:-)
orlog
(årlåg)
orrfugl

-hane, -høne

Oslo byfogdembete
Oslo Børs
Oslo skifterett og byskriverembete
Oslo tinghus
Oslo tingrett
osman

tyrker

osmansk
osmanske rike, det
ot.prp.

Odelstingsproposisjon

ottoman

divan

outrert rm.bm.

overdreven(t);

Språkrådet tillater i sin prinsippløshet også formen «utrert», slik at de som ikke for et øyeblikk klarer å tre ut av norsk modus, ikke skal få feil.

ouverture
ovenfor

høyere oppe enn

ovenikjøpet
over alt

mer enn alt

overalt

alle steder

over bord bm.
overbord/over bord rm.
over ende
overens
overensstemmelse
overfladisk rm.
overfladisk/overflatisk bm.
overfor

plassert i et forhold til, vendt mot

overhode

subst.; øverste person i en rangordning

overhodet

adv.; i det hele tatt

Overhuset

i Storbritannia

overilet
over kors
oversiktlig
over skrevs
ovns(s)verte rm.
“Oxford English”

feilaktig betegnelse på “standard-engelsk”. I stedet brukes Received/Standard Pronunciation, King’s English eller Queen’s English

pakkbod rm.
pakkbu bm.
paleotyp
(-typp)
palett
panel

-et

panele

kle med panel

panty rm.

-ties/-er

panty bm.

-er

paradis

liten p

parameter

-en

pare bm.
parentes
parkett

-en; gulvbelegg

parkett

-et; tilskuerplasser

par(r)e rm.
partisipp

-et

party rm.

-ties

party bm.

-er

pasifisere

gjøre fredelig

passat
(-a:t)
passé
passérseddel
passivisere

gjøre passiv

passivum

-et, passiva

patent

-et

pater familias
patrisier
pauver
pauvre bm.
pecorino

italiensk ost

pedicure/pedikyre rm.
pedikyre bm.
pendant
(pangdang)
penicillin

-et: et antibiotikum

pennal
pepper

-en

per

mest i sammensatte, latinske uttrykk: per capita, per se; ellers pr.

personlig

pleonasme (s.d.). Om man skriver “personlig mener jeg” eller “jeg personlig”, er det fortsatt den samme personen det dreier seg om

petimeter

-en/-et

pga.

på grunn av

piassavakost
pickles rm.
picnic rm.
pidestall
(-stall)
pikétrøye
pikkels bm.
piknik bm.
pilar

søyle

pilegrim
pinscher bm.
pinsjer bm.
pionér
piraja

fisk

pirquetprøve
(pirke:-)
pistasie/pistasj bm.
pistasj rm.
pistol

har fast magasin i motsetning til revolver

plankton

-et

plassere
plast

syntetisk stoff; restprodukt fra oljeindustrien

plastikk

bevegelseskunst; billedhuggerkunst

plastilin
platina

metallisk grunnstoff (eng.: platinum)

platonisk

ikke-fysisk kjærlighet

platonsk

som angår Platon

pleie – pleia/pleiet – pleia/pleiet bm.

stelle

pleie – pleide – pleid

bruke

pleie – pleiet – pleiet rm.

stelle

pleksiglass bm.
pleonasme

smør på flesk, f.eks. attentatforsøk, borteliminering, CD-plate, folkedemokrati, forhåndsplanlegging, omrokering, overforsvømmelse, opportunistisk politiker, værforhold

plexiglass/pleksiglass rm.
plissé
plombe
(-o/-å)
plomme
(-o/-å)
pløye - pløyde – pløyd bm.
pløye – pløyde/pløyet – pløyd/pløyet rm.
pneumatisk bm.
pneumatisk/pnevmatisk rm.
pokka/pukka rm.

– nødt

politisk
(-i:tisk)
Pollyanna

barnebok av Eleanor H. Porter (1868–1920)

pommes frites
(- fritt)
pongtongbro
popcorn rm.
popkorn bm.
portier
(pårtie:)
portière
(pårtiær(e))
potensial

subst.

potpourri rm.

-en/-et

potpurri bm.
pott og panne

et uunnværlig menneske, en drivkraft

PR
pr.

“for hver(t)”. Se per

praktisk talt

ikke “faktisk talt”

preke rm.

-et

preke bm.

-te

premiss

-en/-et

presum(p)sjon bm.
presumpsjon rm.
presumptivt
pretendent
(-ten-)
pretendere
(-tang-)
pretensiøs
(-tang-)
pretensjon
(-tang-)
Preussen

men prøysser/prøyssisk

prima ballerina
primaballerina bm.
prinsipiell
priser

er høye eller lave, ikke billige eller dyre

privilegert

jf. privilegium

profil

-en/(i fagspråk) -et

profittere
profittere
profitør
programmatisk
projektor/prosjektør bm.
promotere bm.
promovere rm.

handle eller snakke til fordel for noe. Egentlig er det ikke noe som heter promotere på norsk, men alle sier og skriver det, så motstand virker nytteløst

promovere

forfremme/utnevne til doktor

pro(s)jektor rm.

overhead-

protegé
protein

-et

prototyp
proveny

-et

prunkløs

ukunstlet, upretensiøs

prute bm.
prut(t)e rm.
PS

evt. med kolon

pseudo-/psevdo-
psykofarmaka
(-far-)

flertall av psykofarmakon eller psykofarmakum

publikum

-et

publikummer
puré
pyjamas rm.
pyrrhosseier bm.
pyrrhusseier/pyrrhosseier rm.
py(s)jamas bm.
pytt i panne

matrett

pølsebod rm.
pølsebu bm.
pådutte

pådytte

“på en slik måte”

skriv heller “slik”

“på sikt”

meningsløst uttrykk brukt for å slippe å bli tatt på ordet

rabbi

bibelsk tittel for jødisk skriftlærd

rabbiner

prest ved jødisk menighet

racket
(rekkert/rækket)
radon
(-a:-)

dannet av “radium-emanasjon”

raglan
(ragg-)
ragnarok
raja bm.
rajah rm.
rakefisk

og røkelaks, men gravlaks

rakørret
rap

-en/-et; kroppslyd

rast/rist eller ro

hverken –

rayon

-et

reddik
redsel(s)slagen rm.
redselsslagen bm.
referere (seg)
regissør
(resjisø:r)
regjeringen/Regjeringen
reinette/renett rm.

eple

reinspikka bm.
reisverk

folkelig navn på bindingsverk

rekviem bm.
rekviem/requiem rm.
rekvisitt

-en, rekvisita

relikvie

-n

renett bm.
renommé
renspikket/reinspikka rm.
rentes rente/rentesrente
reparasjon
reparatør
reparere
repertoar
repetere
repetisjon
repos
(-å)
rm.

-en/-et

repos bm.

-et

resonans
resonere

gjenlyde

resonnere

trekke slutninger

respektive

adj./adv.

ressurs
resymé
retthaver(i)sk rm.
retthaversk bm.
rett og skjell

gjøre –: gjøre sin plikt

rettssak
retur
(-u:r)
reumatisme/revmatisme
revansj
reven/revet

f.eks. ost

revier
(-æ:r)
revolver

våpen med roterende magasin

rhododendron rm.

“rosentre”

Richters skala

en logaritmisk skala: Et jordskjelv på 7,0 frigjør 100 ganger mer energi enn et på 6,0

risiko

-er

ritual
Rivieraen

men: den franske riviera

roastbiff
(råostbiff/-bi:f)
rodeo
(-de:o)


rododendron bm.

Språkrådet vil fjerne h-en. Det norske navnet på den greske bokstaven P er ifølge dem rh – selv om tilrådd transkripsjon er r

rokere

i sjakk: at kongen og et tårn omplasseres; omfordele

rokke

fisk: skate

Rolls-Royce
rom

drikk; -mmen

romanse
(-ang-)
rombe
(-å-)
Romerriket
rotehode bm.
rotehue rm.
ruccola
rulade
rulett
runke
Russell

f.eks. Bertrand; skal så å si alltid ha -ll

ryke – røk – røket rm.

i bet. gikk tapt eller brast: pret. også røyk

ryke – røk/røyk – røket bm.
røke/røyke – røkte – røkt rm.
røk/røyk

i bet. sigarett bare røyk

røre

-n; blanding, virvar

røre

-t; oppstyr; virksomhet

rørtang

folkelig navn på vannpumpetang

røsslyng
røyke – røykte – røykt bm.
røyte

felle hår

rå(de) – rå(de)r – rådde – rådd bm.
rå(de) – rå(de)r – rådet – rådd rm.
sadel

1. ridesal; 2. øvre ryggstykke på slaktet dyr

sakke

brukes sammen med etterfølgende preposisjon eller adverb: “sakke etter”

saklig
saktne

bli langsommere

sal

1. ridesal; 2. forsamlingsrom

salami
(-la:mi)
salpeter
samarbeid
samkvem

-met

sammensurium rm.bm.

sammensuriet, sammensurier

Sandemose, Aksel

het Axel Nielsen til 1921, deretter Axel Sandemose til 1929, deretter Aksel Sandemose til sin død

sanksjonere

godkjenne; sette i verk (straffe)tiltak

sant å si
Sarbanes/Oxley-loven

fordi Sarbanes og Oxley er to adskilte slektsnavn, men: Brest-Litovsk-freden, fordi Brest-Litovsk er navnet på en by

satellitt
Saudi-Arabia
scenario

-et, -er

schizofreni
(sji(t)so-/skitso-)

innebærer ikke “dobbelt personlighet” hos et menneske, men en schizofren person kan evt. ha en spaltning mellom tenkning og følelsesliv

seier rm.

flere sei(e)re

seier bm.

flere seire(r)

selv om
sement

bestanddel i betong (s.d.)

Senatet

i USA

septik-
service

kundebehandling

servise

dekketøy

sette – satte – satt

se sitte

sfinks/sfinx
s-fuge

føyer ofte sammen ord i sammenskrivning, men det finnes ingen enkle regler for bruken – det heter “tidtager”, men “tidsklemme”, “tilllitvekkende”, men “oppsiktsvekkende”, “toppsjef”, men “troppssjef”, “malingindustrien”, men “rustningsindustrien”, “livlege”, men “livsløp” osv. osv.

shampo(o) rm.


sigar bm.
Sikkerhetsrådet

i FN

Silesia

latinsk/engelsk betegnelse på Schlesien

silisium

-et; engelsk: silicon

sinnssyk
sir

engelsk tittel

sirkus bm.
sitte – satt – sittet

se sette

sive – sivet – sivet
sjampinjong bm.
sjampo bm.
sjarm bm.
sjarm/charme rm.
sjasmin
sjefredaktør/-sekretær

sjef for redaktørene/sekretærene

sjefsredaktør/-sekretær

redaktør/sekretær for sjefen

sjelden/-t

adverb eller adjektiv: “Han traff henne sjelden”/“Det var et sjeldent (pent) bord”

sjenert bm.
sjenerøs bm.
sjenever bm.
sjikt bm.
sjiraff
sjonglere
sju/syv bm.
skade – skada/skadde/skadet – skada/skadd/skadet bm.
skade – skadet – skadet rm.
Skagerrak
skate

fisk (rokke)

skatoll bm.
skattyder rm.
skattyter rm.bm.

men skatteetat, skatteinngang, skattekrav osv.

skattøre

-n

skikt rm.
skinn

upreparert, tynn dyrehud med eller uten hår. Se lær

skjells år og alder
skjensel
skjærsmin
(-æ:-)
skriftlig
skrud

-et

skru(e)stikke rm.
skruestikke bm.
skrutrekker
skulder – skuldre rm.
skulder – skuldre(r)
skvadron

enhet i flyvåpenet; gruppe krigsskip av samme type

skyte

avfyre et våpen; drepe ved skudd. En granat kan bli skutt, et menneske kan ikke bli skutt uten å bli drept

sladder

-en

slalåm
slippe – sluppet – sluppet
slukke rm.
slukke/slokke bm.
sluk(k)øret
slåss – slåss – sloss – slåss

bøyes som slå

smekk

-en; buksesmekk

smekk

-et; slag: “slå to fluer i ett smekk”

smelle (intr.) smeller – smalt – smelt

“Seilet smalt i vinden”

smelle (tr.) smeller – smelte – smelt

“Han smelte til ham”

smør på flesk

se pleonasme

snev rm.

-en

snev bm.

-en/-et

sogar rm.
solen

unntatt hvis man mener himmellegemet i astronomisk sammenheng: Solen

sondere

undersøke

sondre

skille

sonett

dikt

sopelime
sort/svart

svart betyr både møkkete og med sort farve. Hvordan skal man tolke utsagnet “Jakken er svart”?

söta bror

om svensker eller Sverige

souvenir rm.
spagetti bm.

“spagetti” må uttales spadsjetti på italiensk – hvorfor lage problemer? Se ellers ghetto

spaghetti rm.
sparringpartner

ville du skrive “bookingsvirksomheten”, “holdingsselskapet”, “ratingsbyrået”, “shoppingssenteret” eller “curlingsfinalen”?

spekefjel/spekefjøl rm.
spekkefjel/-fjøl bm.

fire treff på Google 26.12.2010 (ett på Sigurd Hoel, t0 på Hanna Winsnes)

sperma

-et

spesidaler bm.
spesiedaler rm.
spesielt
spotpris

pris på (svært) kort sikt

spottpris

svært lav pris

sprenge – sprengte – sprengt
spre – spredde/spredte – spredd/spredt bm.
spre – spredte – spredt rm.
sprette – spratt – sprettet

hoppe, springe ut; “han spratt opp av sengen”, “løvet spratt”

sprette – spretta/sprettet – spretta/sprettet bm.
sprette – sprettet – sprettet rm.

tr.; åpne: “hun sprettet champagnen”

sprik

-en/-et

springe – sprang – sprunget
sprog/språk rm.
språk bm.
spørsmål

“stille – ved”

spørsmålstegn

“sette – ved”

spå

“Det er umulig å spå …”. Det er det ikke – og det er det mange som gjør – men det er ofte vanskelig å få rett

stadion

-et

stand up
stangen
(Tonem 2 («bønner»))

holde en –. Bokmålsordboka på nett mener uttrykket betyr «å stå en bi». NO skriver at det betyr «holde lansen for en»

staselig
staten

“myndighetene"

Statens kartverk
Statens pensjonsfond – Utland

“Oljefondet”

Statens Pensjonskasse
Statens Teleforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Statkraft

og Statskog. Men Statsbygg

status quo
stavn

stevn

Stenersenmuseet
stereotyp

subst. og adj.

(Språkrådet godtar både stereotyp, stereotype og stereotypi i betydningen forutinntatt oppfatning om eller bilde av)

stereotypi

støping av trykkformer i grafisk bransje

stevn

stavn

stikkontakt

det man setter et støpsel inn i

stille – stillet – stillet rm.

f.eks. tørsten

stille – stillet/stilte – stillet/stilt bm.
stille – stilte – stilt

f.eks. klokken

stillongs
stimulus

-en, -li, liene

stode
(ståa)

-da/-n; nynorsk ord som også brukes av bokmåls- og riksmålsbrukere

storfe

noe uklart om dette ordet er entall eller flertall: Det brukes hovedsakelig om kyr – altså flertall. Bøyningen er likevel et storfe – storfeet – storfe – storfeene. Betyr da *storfeene* forskjellige kuraser?

Stortinget
st.prp.

Stortingsproposisjon

strategi
(-gi/-sji)

et mål, en målsetning som man eventuelt har en taktikk for å komme frem til

stri(e)skjorte bm.
striskjorte rm.
strykekvartett

kanskje det heller burde hete strykerkvartett, siden den ikke stryker, men består av strykere? Se også malerkunst

strøm

det som leverer den effekten vi bruker og betaler for. Derfor burde det egentlig hete “effektpris”

studie

-n; skisse til kunstverk; forarbeid; avhandling

studium

-iet, ier; det man studerer; undersøkelse

støpsel

det man setter inn i en (stikk)kontakt

støvel-/støvleskaft
ståa

se stode

stå – sto/stod – stått
suksess
(sykse/suksess)
super-

over- (latin). Se hyper-

superlativ

siste bøyningsform av et adj., f.eks. dårligst, og ikke bare et adjektiv; fantastisk er nominativ-formen av adjektivet fantastisk, superlativ-formen er mest fantastisk

suvenir
svart

se sort

Svenska Akademien
svi – sved/svei/svidde – svidd bm.

intr.

svi – sved – svidd rm.

intr.

svi – sved/svidde – svidd rm.

trans.

svi – svei/svidde – svidd bm.

tr.

svømming bm.
svømning rm.
syk(e)melde
syk(e)melding
syklus – syklusen – sykluser – syklusene

tilbakevendende mønster av minst tre hendelser som gjentar seg med et større eller mindre mellmomrom, f.eks. høykonjunktur/lavkonjunktur/høykonjunktur

“sylskarp”

upresist uttrykk – syler er spisse eller tynne, ikke skarpe. Bruk “knivskarp”

syndflod
syndikere

publisere noe samtidig i flere publikasjoner

synes – syn(e)s – syntes – syntes bm.
synes – synes – syntes – syn(t)es rm.
syrer rm.bm.

(Syr-ia), men australier

sysselsetting
syv rm.
sønnenfjelsk
sønnenvind rm.
såfremt
sågar bm.
så godt som
såkalt

overflødiggjør anførselstegn

så lenge
så menn
så snart
så som bm.
såsom/så som rm.
så så bm.
såså/så så rm.
så vel bm.
såvel/så vel rm.
så vidt bm.
såvidt/så vidt rm.
så visst bm.
såvisst/så visst rm.
så å si

fast uttrykk

tabasco(saus) rm.
tabaskosaus bm.
tabu
(-a:-)
takknemlig
taktikk

fremgangsmåte for å nå et mål, en målsetning

tale – talte – talt

se telle

talkum

-en

tall

opp til og med tolv skrives tallene med bokstaver. Runde tall kan skrives med bokstaver: femti, hundre, tusen

Talmud rm.
talmud bm.
tank
(tænk)
rm.

-en, -s, -sene; stridsvogn

tankestrek

i stedet for “til”: Oslo–Bergen, 18–20, tre–fire (uten mellomrom); før og etter innskutte ledd – for eksempel dette – settes tankestrek (med mellomrom)

tanks
(tanks/tænks)
bm.

-en, -/-er, -ene; stridsvogn

tape rm.

subst.; -en

tapet

-et

tape/teip bm.

-en

tarantella

italiensk dans

tarantell/tarantula

giftedderkopp

tarokk-kort
tartan
(ta:rten)

tekstil

tartan
(tarta:n)

syntetisk idrettsbanedekke

tartarer/tatarer

tyrkisk folkegruppe i det tidligere Sovjetunionen

T-bane

hvorfor stor t?

tekkes – tekkedes/tektes – tekkes/tektes rm.
tekkes – tektes – tektes bm.
tekstil

-en/-et

teleks bm.
teleks/telex rm.
telle – talte/tellet – telt/talt rm.
telle – telte/talte – telt/talt bm.
temperaturer

er høye, middels eller lave, ikke kalde eller varme. Se priser

terapeut bm.
terapeut/terapevt rm.
terawatt

en billion watt

terra

latinsk for jord

terrasse
terrier

-e

testament

personlig, skriftlig erklæring om fordeling av økonomisk, materiell eller politisk arv

testamente

i Bibelen

tête-à-tête
Thatcher, Margaret
Theatercafeen
thyroksin rm.
tidsskrift
tie – tidde/tiet – tidd/tiet
tilbakebleven rm.
tilbakeblitt bm.
tilbaketrukken/tilbaketrukket rm.
tilbaketrukket bm.
til bens
til beste
til bords
til bunns
til del
til dels bm.
tildels/til dels rm.
til døde
til ekte
til ende
til fals
tilfelle

-r

til felles
til felts
til fjells
til fote
til fots
tilfredsstille
til fulle
til følge
til gagns bm.
til gagns/til gavns rm.
til gode
til grunne
til havs
til himmels
til hope
til huse
til høyre
til hånde
til hånde
til kjenne
til knes
til kort
til kvelds
til køys
til lags
til lands
til last
til leie
tillit
tillit

én t til slutt

tillitvekkende
til live
til livs
til lykke
til låns
til mote
til nytte
til nød
til og med
til orde
til overs bm.
tilovers rm.
tiloversbleven rm.
tiloversblitt bm.
til pass
til pers bm.
tilpers/til pers rm.
til rette
til råds
til salgs
til sammen bm.
tilsammen rm.
til sengs
til side
til sinns
til sist
til skamme
til skogs
til slutt
til spille
til stede bm.
tilstede/til stede rm.
til syne
til takke
til topps
til tåls
til vanns
til veggs
til veie
til verks
til værs
timevis
tinglys(n)ing
tingretten
Tirol

den østerrikske delen av Tyrol; tyrolsk

tittel
tjen(e)stegjøre
tjen(e)ste(u)dyktig
tjen(e)stevillig
tjenlig

nyttig

tjenstlig

som angår en tjeneste

tjue bm.
toetasjes

merkelig nok skrives det ikke toetasjers – hvorfor da ikke “tosetes” bil, “trestjernes” konjakk, “femdagsritt” eller “sekstimesdag”?

tohundre
tokaier
(-aier)
tommelskrue

torturinstrument

tonem
(-e:m)

tonelag. Bønder har t. 1, bønner har t. 2

to og en halv
tore – tør – torde – tort/tørre – tør – turte – turt
torg bm.
torv rm.
toskaner

merkelig nok skal det likevel hete Toscana

totempel/totempæl
toværelses

merkelig nok skrives det ikke toværelsers

trafikkere
trailer

bokstavelig talt noe som henger etter: trekkbil + trailer = vogntog

trakassere
trance rm.
tranchere rm.

skjære opp

transe bm.
transjere bm.
Trapani
(Tra:-)

by på Sicilia

trasé
trass

-en, -et

trauma rm.

-et, -er/-mer

trauma bm.

-et, -/er

traume rm.

-t, -r, -ene

traume bm.

-ma/-ene

tredevte rm.
tre konsonanter etter hverandre?

enten trafikkontroll eller trafikk-kontroll. Den siste formen brukes ved overgang til ny linje

tre – trer – trådte – trådt
trettiende bm.
trickfotografering rm.
trikkfotografering bm.
trillebør/trillebår bm.
trillebår rm.
trillion

en million billioner. I USA og Frankrike tusen milliarder

trilogi

en enhet av tre deler, oftest en roman

trives – trivdes – trivdes bm.
trives – trivdes – trivdes/trives rm.
trofé
troké
Trondhjem

byens navn til 1. januar 1930, da den fikk navnet Nidaros. Den 6. mars 1931 fikk den sitt nåværende navn

tross

-en

trumfkort
trus(s)el rm.
trussel bm.
trykkested
trykke – trykket – trykket

til sitt bryst

trykke – trykte – trykt

t. bøker; uttrykke, undertrykke

træ (også tre) – trær – trædde – trædd

en nål/trekke på noe

trø – trødde – trødd bm.

trå, tråkke

tråkke – tråkka/tråkket – tråkka/tråkket bm.
tråkke – tråkket – tråkket rm.
trå – tro/trådde/trådte – trådd/trådt bm.
trå – tro/trådte – trådt rm.
T.S. Eliot
Tsjad
Tsjetsjenia
T-skjorte/trøye

stor T henviser til formen

tuberkulose
Tunisia

hovedstad: Tunis

tunnel/tunell

I Norsk Ordbok fra 1995 og i Tanums fra 1996 er tunnel eneste tillatte form. I dag har både Riksmålsboken og Bokmålsordboka på nett også tunell som tillatt form. Dette gjør det ikke akkurat lettere for språkbrukerne å skrive riktig norsk. Når det nå er lov å skrive det som før var feil, er det vel greit å skrive også f.eks. ifølge i to ord, rituale, konstantere etc.?

tus(s)mørke rm.
tussmørke bm.
tutu
(tyty)

kort strutteskjørt

TV

-en

tvert imot bm.
tvertimot/tvert imot rm.
tvesyn(t)/tvisyn(t) rm.
tvisyn(t) bm.
tygge – tygde/tygget – tygget/tygd bm.
tygge – tygget – tygget rm.
typisk
(ty:pisk)
tyrefekt(n)ing
tyroksin bm.
Tyrol

landskap i Alpene med en italiensk og en østerriksk del; tyrolsk

tyve rm.
tyvekoster
(-kåst-)
tøddel

1. ingenting: “ikke en –”. 2. diakritisk tegn, som prikkene over svensk/tysk ä. Indikerer at en vokal skal uttales mer eller mindre som en annen vokal. Er ikke det samme som trema, som indikerer at en vokal skal uttales (Brontë), eller at den ikke skal inngå i en diftong (Aïda)

tørkle – tørkleet – tørklær – tørklærne
tørre – tør – turte – turt/tore – tør – torde – tort
tøylesløs
ualmindelig/ualminnelig rm.
ualminnelig bm.
uavklar(e)t
ubåt
uer
(u:er)

dypvannsfisk

ufo bm.
ufo/UFO rm.
ugagn

skade

ukevis
uladd/uladet
ultimatum -et, -er bm.
ultimatum -et, -er/-ta rm.
umak(e) -(e)n bm.
umak -en rm.
“unbrakonøkkel”

upresis betegnelse på sekskantnøkkel. Unbrako er et varemerke

Underhuset

i det britiske parlament

underhånden
undertiden
unik

er et binært begrep – enten er noe unikt, eller ikke. Det kan ikke være “litt unikt” eller “mer unikt”

universitet

skrives universitetet i best. f.

unnfange

lage barn. Brukes mest i passiv og perf. part.: “bli unnfanget”

unnselig

beskjeden

unntagelse

unntak

unntagen

unntatt

“unntaket som bekrefter regelen”

egentlig en umulighet. Ordtaket er en oversettelse fra engelsk, der “prove” har den eldre betydningen “prøve, teste”. Da får ordtaket mening

uoverensstemmelse
uoverveid bm.
uoverveid/uoverveiet rm.
uransakelig
usjenert
uskreven/-et
utallig

av en eller annen grunn blir dette ordet ofte skrevet med to t-er

utarte (til)

se arte seg

ut av
ut fra
utkårede/utkårne, den
utover/ut over
utpå
utroskap

-en

uttrykkelig
uttørket/uttørret
uutgrunnelig
V

forkortelse for volt

vadmel

-et

vagabond
(-bånn(d))
vakuum

-et

valium

-en/-et (varemerke)

valp bm.
valuta
(-utta)
vankant

på planker/bord

vankelmod
vannbord

skrått bord over (evt. under dør og vindu)

vareta = ivareta
vederfares – vederfartes – har vederfares/er vederfart bm.
vederfares – vederfores – vederfares/vederfar(e)t rm.
ved like
veid gjennomsnitt

et gjennomsnitt som tar hensyn til at verdiene ikke opptrer like hyppig

veie – veide – veid bm.
veie – veide/veiet – veid/veiet rm.
vekke – vakte – vakt

omvende; fremkalle

vekke – vekket – vekt

få til å våkne

vellykka/vellykket/vellykt bm.
vellykket/vellykkede rm.
velvære

-et

vel å merke

fast uttrykk

vende (seg mot)
venetianer

men venezuelaner

venne (seg til/av med)
veps bm.
verdt

“det er ikke verdt å gjøre det”

verd/verdt

“boken er mye verd”/“maleriet er mye verdt”

verken

best. f. av en verk

verken

tekstil

verken bm.

dette ordet er en konstruksjon fra 1959. Nynorskfolket i Norsk språknemnd (senere Språkrådet) ville ha hverken inn i nynorsk i tillegg til korkje. Men i nynorsk finnes ikke hv-, derfor ble skrivemåten “verken”. Dette skulle attpåtil gjelde også for bokmål. Etter at formen ble innlemmet i stavekontrollen i Word, har mange fått det for seg at “det heter verken”. Men Språkrådets normeringer har gjeldt bare for offentlig sektor og, inntil nylig, lærebøker

verselinje
verv bm.

tide(h)verv; hvirvel i hår

vestafjelsk/vestenfjelsk bm.
vestavind bm.
vestavind/vestenvind rm.
Vesten
vestenfjelsk rm.
veve – vevde – vevd bm.
veve – vevet – vevet rm.
vibrato rm.

-et

vibrato bm.

-en/-et

vice versa
videnskap/vitenskap rm.
viderekommen, -komne
vidnemål/vitnemål rm.
vidnesbyrd/vitnesbyrd rm.
vidne/vitne rm.
vidåpen
vignett
(-njett)
viktigst
viktoriansk

av en eller annen grunn skriver ingen norske ordbokforfattere dette med -c, selv om de skriver Victoria

viljekraft, viljeløs, viljesak, viljestyrke

men viljesakt, viljeserklæring, viljesfrihet, viljesliv

villnis

-et

vinaigrette
vindski(e)

bord som dekker åpning mot taktekking på gavl

virak
(-i:-)
virus

-et

virvel bm.
vis-à-vis
visle bm.
vitaminer

skrives med stor bokstav: A-, B-, C- osv.

vitenskap bm.
vitne bm.
vitnemål bm.
vitnesbyrd bm.
vogntog

“trailer”

volt

målenhet

voluminøs
von (etc.)

når en setning begynner med de, der, van, von, ter etc. som del av et navn, skal det være stor forbokstav

vri – vred/vrei/vridde – vridd bm.
vri – vred/vridde – vridd rm.
vs.

versus

“værforhold”

en pleonasme (s.d.) – uttrykket sier ikke mer enn ordet “vær”

vær så god bm.
værsågod/vær så god rm.
W

forkortelse for watt

watt

målenhet

WC rm.
WC/wc bm.
whiskey

amerikansk/irsk

whisky

skotsk

wienerwurst
worcestersauce rm.
worcestersaus bm.
xant(h)ippe rm.
xantippe bm.
X-kromosom
yap rm.

“young, aspiring professional”, i bruk i Norge på 80-tallet

yde/yte rm.
Y-kromosom
yndlings-

oftest mest korrekt oversettelse av det engelske adjektivet “favourite”

Yom Kippur rm.

burde skrives “jom” – se jiddisch

yte bm.
ærgjerrig
øde – ødet/ødte – ød(e)t rm.
øde – ødte – ødt bm.
ødipuskompleks
Ødipus/Oidipus

gresk sagnkonge

ølebrød
ømfintlig
ømtål(el)ig rm.
ømtålig bm.
øredobb rm.
øredobbe bm.
østafjells bm.
østavind bm.
østavind/østenvind rm.
Østen
østenfjells rm.
østenfjelsk
østerriksk
øve – øvde – øvd bm.
øve – øvet – øvet rm.
øy bm.
ø(y) rm.
øyelege bm.
øyemed

-et

øye(n)bryn bm.
øyenbryn rm.
øye(n)lege rm.
øye(n)lokk
øye(n)stikker bm.
øyenstikker rm.
ågerkar bm.
ågerkarl rm.
åndsverk(s)loven
åpen

ikke lukket; “døren er åpen”

åpenbare – åpenbaret/åpenbarte – åpenbaret/åpenbart rm.
åpenbare – åpenbarte – åpenbart bm.
årevis
7362639