Ordliste
| Oppslagsord | Målformer | Notat |
|---|---|---|
| rm.bm. | -et |
|
| rm.bm. | -men |
|
| rm.bm. | -et |
|
| rm.bm. | leir; leiren, leirer, leirene |
|
| rm.bm. | -en |
|
| A | fork. for ampere |
|
| a-15 | stillingen 15–15 i tennis |
|
| ABC | rm. | |
| abc | rm.bm. | |
| abonnement | ||
| absorpsjon | ||
| a cappella | ||
| aceton | -et |
|
| ad | rm. | “følges ad” |
| adapter | -en |
|
| ad/av | f.eks. i “en ad/av gangen” |
|
| adferd | rm.bm. | |
| adkomst | rm.bm. | |
| adrenalin | -et |
|
| adresse | ||
| adskillig | rm.bm. | |
| ad undas | ||
| afrodisiakum (-sia-) |
||
| aggressiv | ||
| aircondition | bm. | Valgfri form av air conditioning. Dette er selvsagt en helt håpløs skrivemåte – oversatt betyr det “lufttilstand”. At mange skriver det på denne måten er ingen unnskyldning for å føre ordet opp i en ordbok. Her må det normeres. |
| air conditioning | man drar ikke på camp-tur eller leverer tipp eller ser på boks |
|
| airedale-terrier | ||
| à jour | ||
| akevitt | ||
| akronymer | f.eks. Ikea, Nato. Hvis akronymet kan uttales som et vanlig norsk ord, kan det skrives med stor forbokstav, ellers små |
|
| akselerasjon | ||
| akselerere | ||
| aktivum | -et, aktiva |
|
| à la | ||
| à la carte | ||
| aldeles | ||
| alderstegen | ||
| alfa og omega | ||
| algerier | bm. | |
| algerisk | bm. | |
| algirer | rm. | |
| algirsk | rm. | |
| alkymi | ||
| allé | NB: liten a i gatenavn: Bygdøy allé. Aksenten faller bort ved bøyning |
|
| alle slags | ||
| allikevel | ||
| allmenn | bm. | |
| all slags/allslags | ||
| almen | rm. | |
| alminnelig | ||
| Alpene | men: de italienske alpene |
|
| alt annet likt | ||
| alternativ | (subst.) forutsetter et annet alternativ: brukes ofte feilaktig som om det bare fantes én mulighet |
|
| alt for/altfor | “jeg vil gjøre alt for deg”; “du er altfor snill” |
|
| Alvar Aalto | finsk arkitekt og designer |
|
| amanuensis | -ensen, -enser |
|
| ampere (-ær) |
målenhet |
|
| ananas | ||
| andføttes | ||
| angelsaksisk | ||
| angloamerikansk | ||
| anmassende | ||
| annerledes | ||
| annullere | ||
| anorakk | ||
| ansatterepresentant | ||
| antagelig | rm.bm. | |
| antakelig | bm. | |
| Antarktika | det antarktiske kontinent |
|
| Antarktis | land- og havområdene rundt Sydpolen |
|
| antibiotikum | -et, -ka, -kaene (f.eks. penicillin) |
|
| antisemittisme | (f.eks.) skrives uten bindestrek |
|
| aperitiff | ||
| apostrof (-stråff) |
brukes aldri før genitiv-s på norsk: Olavs, Olav Vs, Trines, George W. Bushs osv. – men av og til etter: Agnes’, Stirling Moss’ osv. NB: Joyces |
|
| appell | ||
| appendiks | -en, blindtarm |
|
| appendiks | -et, tillegg, vedheng |
|
| Aran-genser | ||
| Aran Island/Aran Islands (Irland)/Isle of Arran (Skottland) | ||
| arbeid | bm. | |
| arbeide (subst.) | rm. | |
| arbeidsom | ||
| Arbeidsretten | Men: herredsretten, lagmannsretten, Høyesterett |
|
| areal | ||
| aritmetisk gjennomsnitt | av f.eks. 10 og 12 = (10+12)/2 = 11; middelverdi. Se geometrisk |
|
| arketyp | ||
| armatur | -en |
|
| armé | ||
| art déco (-kå) |
||
| arte seg | seg må være med, i motsetning til ved utarte |
|
| artisjokk | rm.bm. | |
| artiskokk | bm. | |
| arvtager | men arvelater |
|
| Aserbajdsjan | ||
| asiat | -en, -er, -ene |
|
| asymmetrisk | ||
| Aten | bm. | |
| atferd | bm. | -a, -en |
| Athen | rm.bm. | |
| atkomst | bm. | |
| atskillig | bm. | |
| attaché | ||
| attentat | forsøk på drap på offentlig person |
|
| attpåtil | ||
| australier | (Austral-ia), men syrer (til tross for: Syr-ia) |
|
| avantgarde (ava:ntgarde/avangga:rd) |
||
| avfinne seg med | godta |
|
| av gårde | rm.bm. | |
| avgårde | rm. | |
| avleggs | ||
| avocado | rm. | |
| avokado | bm. | |
| avrette | Tanum gir dette delbetydningen “henrette”, som ikke finnes i NO |
|
| av sted | rm.bm. | |
| avsted | rm. | |
| avveger/avveier (på) | bm. | |
| avveie(r) (på) | rm. | |
| avvent | f.eks. røyker |
|
| ayatolla | bm. | |
| ayatollah | rm. | |
| badstue | -e sløyfes i sammensetninger: badstubad |
|
| bagett | rm.bm. | |
| baguette | rm. | |
| bakrus | ettervirkning av rus. Oftest feilaktig brukt i stedet for fyllesyke |
|
| balanse | ||
| ball | -et, flere ball |
|
| ballett | ||
| banneord | ||
| barbari | usivilisert adferd, mangel på kultur |
|
| barbarisme | sterkt avvikende språklig uttrykk |
|
| barber(er) | ||
| bayersk | fra Bayern |
|
| bayrer | person fra Bayern |
|
| bearnaise | rm. | |
| bearnés | bm. | |
| be – ba/bad – bedt | rm. | |
| be/bede – ba/bad – bedt | bm. | |
| becquerel | målenhet for radioaktivitet |
|
| behørig | forsvarlig, nødvendig |
|
| Bekhterevs sykdom (bekk-) |
||
| ben/bein | rm.bm. | |
| benkepress | bm. | |
| benkpress | rm. | |
| beredskap | -en/-et |
|
| berg-og-dal-bane | ||
| berserkergang | rm. | |
| berserkergang/berserk(s)gang | bm. | |
| bestand | -en (av dyr) |
|
| bestand | -et (av trær) |
|
| bestselger | ||
| betagende | rm.bm. | |
| betakende | bm. | |
| betong | produkt av sement (s.d.), sand, vann o.a. |
|
| bety – betydde – betydd | rm. | |
| bety – betydde/betød – betydd | bm. | |
| bevilgning | støtte, tilskudd |
|
| bevilling | tillatelse |
|
| bevisst | en person er bevisst, en sammenheng er bevist |
|
| bibliotek | samling av bøker – ikke f.eks. plater |
|
| bie | rm. | -en |
| bie | bm. | -a/-en |
| Big Ben | den innvendige klokken som slår hver time. Den man ser utenfra, heter egentlig klokken på St Stephen’s Tower |
|
| biljard | ||
| billedhogger | bm. | |
| billedhugger | rm.bm. | |
| billett | ||
| billion | en million millioner. I USA og Frankrike tusen millioner |
|
| bindestrek | i stedet for sammenskrivning, f.eks. mellom egennavn og fellesnavn (“Oslo-borger”); ved orddeling ved linjeskift. Se tankestrek |
|
| bindingsverk | det som vanligvis betegnes som “reisverk” |
|
| binnsåle | ||
| bjerk/bjørk | rm.bm. | |
| bjørnetjeneste | en velment handling som har negative konsekvenser for den handlingen blir begått mot |
|
| blant | ||
| blokade | ||
| blokkere | ||
| Blokksberg | sted der hekser bor |
|
| bløte (vb) | rm.bm. | |
| bløyte (vb) | bm. | |
| bo | -et, -er |
|
| bobestyrer | for å skille fra flertall av (et) bostyre |
|
| boikotte | ||
| bokhandel | -dler, -dlene (butikk som selger bl.a. bøker) |
|
| bokhandler | -e, -ne (person som driver bokhandel) |
|
| boomerang | rm. | |
| bordell | -en/-et |
|
| bore | med f.eks. finger el. bor |
|
| borvinde | ||
| boulevard | rm. | |
| braisere | rm. | |
| brakt vann | blanding av fersk- og saltvann |
|
| bramfri | beskjeden |
|
| brask og bram | bråk og larm |
|
| bre – bredde/bredte – bredd/bredt | bm. | |
| bre – bredde/bredte – bredt | rm. | |
| bredd | elve- |
|
| bredde | i mots. til f.eks. lengde |
|
| bredde | i mots. til f.eks. lengde |
|
| bremse | bm. | -a/-en |
| brenne (intr.) | brant – brent; (veden brant) |
|
| brenne (tr.) | brente – brent; (hun brente ved) |
|
| brensel | -et |
|
| bresere | bm. | |
| bringe – bragte/brakte – bragt/brakt | rm. | |
| bringe – brakte – brakt | bm. | |
| broccoli | rm. | |
| broget (-ede) (brå-) |
rm. | |
| broket(e) (brå-) |
bm. | |
| brokkoli | bm. | |
| bruk | -en (f.eks. av språket). Likevel: “til eget/internt/sitt bruk” |
|
| bruk -et | “her på bruket” |
|
| Brunswick | engelsk betegnelse på Braunschweig |
|
| bry – brydde – brydd | rm. | |
| bry – brydde/brød – brydd | bm. | |
| brøkdel | både 1/2 og 1/1000 er brøkdeler. Men en b. betyr som regel “litt” |
|
| bulevard | bm. | |
| bulimi | ||
| bulldogg | ||
| bumerang | rm.bm. | |
| bunker | tilfluktsrom |
|
| bunkers | marint drivstoff |
|
| burde – bør – burde – burdet | ||
| busserull | ||
| by – bydde/bød/bøy – budt/bydd | bm. | |
| by – bød – budt | rm. | |
| Bygdøy allé | liten forbokstav i fellesnavn i adresser: allé, gate, plass, vei osv. |
|
| bygge – bygde/bygget – bygd/bygget | rm.bm. | |
| byrådet | ||
| bystyret | ||
| børse | våpen |
|
| bøsse | beholder |
|
| ca. | ||
| Caius (ki:s) |
college i Cambridge (egtl. Gonville and Caius College) |
|
| calvinisme | rm. | |
| canadagås | rm. | |
| canadisk/kanadisk | ||
| cand.scient. (ski-) |
||
| canossagang | rm. | |
| cappuccino | ||
| cardigan | rm. | |
| cartesiansk | rm. | |
| CD | “CD-plate” er smør på flesk, siden D står for “disc”, som her betyr plate |
|
| celeber | rm. | |
| celeber/seleber | bm. | |
| cembalo | -en |
|
| centimeter (sangti-/senti-) |
||
| champagne | rm. | |
| champagne/sjampanje | Språkrådet har selvsagt Champagne som eneste tillatte skrivemåte for dette området. På samme vis foretrekker de Cognac/konjakk. Hvorfor da ikke Bordeaux/bårdå? |
|
| champignon | rm. | |
| chatoll | rm. | |
| Christiania | til 1877 i statlige sammenhenger, til 1897 i kommunale sammenhenger, deretter Kristiania til 1.1.1925. Privat bruk av navnet var ikke normert |
|
| Christian Krohg | ||
| cigar/sigar | rm. | |
| cinematek | rm. | |
| cirkus/sirkus | rm. | |
| clementin | rm. | clementin er en krysning mellom mandarin og pomerans som av og til kalles mandarin. Norge sluttet på begynnelsen av 1990-tallet å importere mandariner |
| clitoris | rm. | |
| CO2 | -et |
|
| Coca-Cola | ||
| cocktail | ennå har ikke Språkrådet foreslått at dette ordet skal skrives kåkktæil – men det er ikke for sent! |
|
| coda | rm. | |
| cognac | rm. | druebrennevin fra Cognac, mens armagnac er druebrennevin fra Armagnac. Brandy er i Norge oftest druebrennevin blandet med sprit, mens det i England er en generell betegnelse på druebrennevin |
| Colombia | land i Sør-Amerika |
|
| Columbia | universitet i USA |
|
| con amore | ||
| cordfløyel/kordfløyel | rm. | |
| corned beef | ||
| crawle | rm. | |
| crème brûlée | ||
| crème de la crème | ||
| crème fraîche | ||
| croquis/kroki | rm. | |
| Cuba, cubaner/kubaner, cubansk/kubansk | ||
| cumulus | rm. | |
| cymbal | rm. | |
| cymbal/symbal | bm. | |
| da | “den gang da jeg ble født”. Se når |
|
| da capo | rm. | adv., om (del av) musikkstykke som spilles om igjen |
| dacapo | rm. | -en/-er, subst., (del av) musikkstykke som spilles om igjen |
| dacapo | rm. | -et/-er, subst., ekstranummer |
| “dagens lys” | den gang noe så dagens lys, var det første gang. Derfor er det en pleonasme å legge til “første gang” |
|
| dagevis | ||
| daguerreotypi | ||
| dahlia | rm. | |
| dahlie | bm. | |
| dakapo | bm. | adv. |
| dakapo | bm. | -en/-er, subst. |
| dakapo | bm. | -et/-er, subst. |
| damefrisør | ||
| dannebrog | ||
| Danube | engelsk navn på Donau |
|
| -datter | rm. | |
| decennium | rm. | -iet/-ier |
| decennium/desennium | bm. | -iet, -ier |
| dechiffrere | ||
| dedikere | tilpasse, innrette, men: dedikert = hengiven |
|
| dedisere (til) | tilegne, vie |
|
| defaitisme (-fet-) |
||
| De forente nasjoner (FN) | ||
| déjà vu (desjavy:) |
||
| dekadanse (-angse) |
||
| deltager | rm. | |
| deltager/deltaker | bm. | |
| demme – demmet – demmet | rm. | |
| demme – demmet/demte – demmet/demt | bm. | |
| den gang | bm. | |
| dengang/den gang | rm. | |
| Den Hellige Ånd | ||
| den slags | ||
| den tredje verden | ||
| derav | ||
| derefter/deretter | rm. | |
| deretter | bm. | |
| der hen | bm. | |
| derhen | rm. | |
| deriblant | ||
| derigjennom | ||
| derimellom | ||
| derimot | ||
| deromkring | ||
| desav(o)uere | rm. | |
| desavuere | bm. | |
| desperado | rm. | -s |
| desperado | bm. | -er |
| dessverre | ||
| desto | ||
| Det gamle testamente | ||
| Det hvite hus | ||
| det Internasjonale Røde Kors | ||
| detonere | “detonere en bombe”/“en bombe detonerte” |
|
| Det tredje rike | ||
| diametral(t) | ||
| diaré | ||
| diaspora (-asspo-) |
||
| differanse (-angse) |
||
| differensiere (-ensi-) |
||
| diktekunst | men malerkunst |
|
| dilettantisk | ||
| dimittere | ||
| dinosaur(us) | rm. | -er |
| dinosaur(us) | bm. | -saurer |
| disko | ||
| diskré | bm. | 1. dempet, forsiktig |
| diskret | rm. | 1. dempet, forsiktig (utt.: -kre); 2. distinkt (utt.: -kret) |
| diskret (-kret) |
bm. | dempet, forsiktig |
| distré | ||
| dit hen | bm. | |
| dithen | rm. | |
| DNA | -et (hvorfor det når det er en syre?) |
|
| dobermann | rm. | |
| dobermann(pinsjer) | bm. | |
| doktoravhandling | “skrive en – om” |
|
| doktorgrad | “ta en – på” |
|
| domene | -t |
|
| dotcom | uten punktum, ellers blir det smør på flesk |
|
| -dotter | bm. | |
| dra – dro/drog – dratt/dradd | ||
| dragkamp | ||
| dr. (doktor) | sløyfes ofte ved oversettelse fra tysk og engelsk, hvor forkortelsen (også) betegner akademisk bakgrunn |
|
| drikk | -en |
|
| drikke | -t |
|
| drivgarn(s)fiske | rm. | |
| drivgarnsfiske | bm. | |
| dr. juris | ||
| dr. philos. | ||
| dublé | gull- |
|
| duge – duger – dugde – dugd | ||
| dugelig | ||
| duk(k)nakket | bm. | |
| duknakket | rm. | |
| dummepeter | bm. | |
| dum(me)petter | rm. | |
| dy – dydde – dydd | ||
| dyrekjøpt | ||
| dyr(e)plager | rm. | |
| dyrplager | bm. | |
| dødlinje | ||
| dødvekt(tonn) | ||
| dø(y)ve | rm. | |
| døyve | bm. | |
| E. coli-bakterien | ||
| edder og galle | edder er en dansk form av eiter, som er en gift (jf. eitermaur). Har ingenting med banning å gjøre |
|
| -ede/-ete | høyrøstete rop/røstede mandler, det krøllete håret/det krøllede håret, rynkete hender/rynkede gardiner, sotete vinduer/sotede vinduer – dette er egentlig ikke så vanskelig. Du kan ikke firkante noe, derfor må det hete firkantete |
|
| ederdun | ||
| efter/etter | rm. | |
| egen hånd | ||
| eggehvite | ||
| einer | bm. | |
| einerbær | bm. | |
| einer/ener | rm. | |
| eksklusive | = uten |
|
| ekslibris | bm. | |
| ekslibris | bm. | |
| eksponentiell | ||
| ekstravaganse (-gan(g)se) |
||
| elektrifisere | utbygge med elektrisitet |
|
| elektrisere | gjøre elektrisk, begeistre |
|
| e-mail/e-post | rm. | Men: email-adresse, epost-adresse |
| emballasje | ||
| embede/embete | rm. | |
| embete | bm. | |
| enda | gradsadverb: “enda flere” |
|
| en del | bm. | |
| endel/en del | rm. | riksmål kan skille mellom endel = noen og en del = noe |
| enebær/einerbær | rm. | |
| en/én | det er forskjell på å legge alle eggene i en kurv og å legge dem i én kurv |
|
| energi ( -gi/-sji, som fys. begrep bare -sji) |
||
| enerom | ||
| enerom | bm. | under fire øyne |
| enetasjes | ||
| en gang | i fortiden eller fremtiden |
|
| engang | ikke e- |
|
| enhver | ||
| “enkeltindivid“ | pleonasme (s.d.). Alle enkeltindivider er individer |
|
| enkét/enquete | bm. | |
| enn si | ||
| ennskjønt | ||
| enn videre | bm. | |
| enn videre/ennvidere | rm. | |
| ennå | tidsadverb: “jeg har ikke gjort det ennå” |
|
| enquete (angkét) |
rm. | |
| enrom | rm. | under fire øyne |
| en slags | ||
| entré | ||
| entrecôte (angtrekått) |
-côte går igjen i kotelett |
|
| entreprenør | ||
| enøring/(mer fam.:) ettøring | ||
| e-post | bm. | men: epost-adresse |
| ergerlig | ||
| -es | verb skal som regel bare ha -s i passiv: forstås, fås, gis, ses etc. Unntaket er når presensformen ender på -er: sier/sies |
|
| eskadre | flåtestyrke |
|
| eskadron | taktisk enhet i kavaleriet |
|
| esseer/esseisk | om jødisk sekt på Jesu tid |
|
| et al. | latin: et alii = og andre, med flere |
|
| et/ett | det er forskjell på et enkelt tilfelle og ett enkelt tilfelle, og å legge alt på et brett og alt på ett brett |
|
| ethvert | ||
| et slags | ||
| etsteds | ||
| etter at | bm. | |
| etter at/etterat | rm. | |
| etter hvert | bm. | |
| etterhvert | rm. | |
| etter som | etter hvert som |
|
| ettersom | da, siden |
|
| ettårig | ||
| EU-domstolen | etter 1. desember 2009 navn på den tidl. EF-domstolen |
|
| eunukk/evnukk | ||
| eureka, se heureka | ||
| euro | ||
| Euroland | fellesbetegnelse på de landene som har euro som valuta |
|
| ev. | bm. | |
| eventuelt | ||
| ev./evt. | rm. | |
| evindelig/evinnelig | rm. | |
| evinnelig | bm. | |
| ex libris/ekslibris | rm. | |
| fabrikkere | ||
| faks | bm. | |
| faksimile (-si:mile) |
||
| faktum er | ikke “fakta er” |
|
| falby | selge (“til fals”) |
|
| fallekniv/foldekniv/follekniv | bm. | |
| fallitt | ||
| fang(e) | -(e)t; det man kan bære i fanget |
|
| Fannaråken | ||
| farge | bm. | |
| farge/farve | rm. | |
| fax | rm. | |
| feie – feia/feide/feiet – feia/feid/feiet | bm. | |
| feie – feide/feiet – feid/feiet | rm. | |
| feil | adj./adv. som ikke bøyes: “Det var feil hus”; “Svaret er feil” |
|
| feil | -en |
|
| f.eks. | uten mellomrom før eks. |
|
| fellesskap | ||
| femtekolonnist | kommer av kolonne, ikke koloni |
|
| fennikel | ||
| ferdes – ferdedes – ferdes | ||
| Filefjell | ||
| filet | ||
| filetere | ||
| finér | ||
| finfølelse | ||
| finfølende/fintfølende | bm. | |
| finger – fingre(r) | faste uttrykk: se gjennom fingrene med; ikke legge fingrene imellom |
|
| finish | ||
| finlender/finlending/finne | bm. | |
| finlender/finne | rm. | person fra Finland |
| finnes – fin(ne)s – fan(te)s – funnes | ||
| finslepen | ||
| fintfølende | rm. | |
| fippskjegg | ||
| flere | bm. | |
| flere/fler | rm. | i substantivisk bruk: “det kom ikke fler” |
| (flertallsbøying av intetkjønnsord) | hvis ordet har to eller flere stavelser, får det som regel -er i ubest. form flertall: et selskap, flere selskaper, et begrep, flere begreper. Men det finnes mange unntak. Likevel ville det vel vært greiest om man brukte -er der det går an. |
|
| Flittig Lise | rm. | |
| flittiglise | bm. | |
| floke, slå | ||
| fluidum | væske, jfr. eng. fluid |
|
| fluorescens | egen lysutstråling ved bestråling; brukes mest som verb i pres. part.: fluorescerende |
|
| flyger | bm. | |
| flyver | rm. | |
| foajé | bm. | |
| focaccia | ||
| fokus | -et |
|
| fokus | -et. Brennpunkt, et sted der lysstråler samles (lat. “ildsted”). Alt er relativt, men det går raskt en grense for hvor bredt, enormt, stort osv. et brennpunkt kan være. Og hvordan kan man øke et brennpunkt? Skriv heller “oppmerksomhet”. |
|
| foldekniv | rm. | |
| folklore (fÅlklår/fålklÅre) |
folkeminner |
|
| fondue | rm. | |
| fondy | bm. | |
| fôr | mat til dyr; stoff på innsiden av klær |
|
| fór | “Ballen fór til himmels” |
|
| fora | flertall av forum |
|
| forakt | ||
| for at | bm. | |
| for at/forat | rm. | |
| forbruk | -et |
|
| foreløbig/foreløpig | rm. | |
| foreløpig | bm. | |
| foren(e)lig | ||
| foreskrive | bestemme; ordinere (legemidler) |
|
| forestående | nær f. |
|
| forfordele | ikke bli tilgodesett. Den motsatte betydningen er på full fart inn i språket |
|
| forgodtbefinnende | ||
| (forhold) | “i forhold til” betyr sammenlignet med – IKKE når det gjelder, med hensyn til, for, overfor, mot, i den forstand, i forholdet til, sett i forhold til, vis-à-vis etc. “De hadde få rettigheter i forhold til vertsfamiliene”: Vertsfamiliene hadde flere rettigheter. “Hva har du tenkt å gjøre i forhold til justisministeren”: Har du tenkt å gjøre mer eller mindre enn justisministeren? |
|
| forholdsregel | ta en - |
|
| forhåndsplanlegging | er det noen som driver etterhåndsplanlegging? Se pleonasme |
|
| forhåpentlig | forhåpentligvis er tillatt, men er ikke noen parallell til sannsynligvis, vanligvis og tydeligvis, fordi sannsynlig, vanlig og tydelig er adjektiver, mens forhåpentlig er et adverb |
|
| forjettet | ||
| forkle – forkleet – forklær – forklærne | ||
| forkortelser | skal etterfølges av punktum. Kl., nr., etc. osv. er forkortelser. Se akronymer og mål(e)enheter |
|
| Forlagssentralen | begynte å skrive navnet med to s’er i 2008 |
|
| forleden | ||
| for lengst | bm. | |
| forlengst | rm. | |
| forlove – forlovet – forlovet | ||
| formuesskatt | men “formuerett” – likevel: “formuesrettighet” |
|
| formular | -en, -et; skjema, formel |
|
| formålstjenlig | ||
| fornøgd/fornøyd | bm. | |
| fornøyd | rm. | |
| forre | mots. aktre |
|
| forrest(e) | ||
| forretning | ||
| forrædersk | ||
| forsage/forsake | rm. | |
| forsake | bm. | |
| forsettlig | ||
| forskrive | forplikte seg; bestille (legemidler) |
|
| forståelse av/for | man kan ha en forståelse av en problemstilling, men forståelse for et menneske |
|
| Forsvaret | institusjonen |
|
| for så vidt | bm. | |
| for så vidt/forsåvidt | rm. | |
| fortone – fortona/fortonet/fortonte/ – fortona/fortonet/fortont | bm. | |
| fortone – fortonet – fortonet | rm. | |
| forum | -et, -a, -aene |
|
| forvente | regne med, håpe på |
|
| forvisning | deportering |
|
| forvissning | sikkerhet |
|
| for visst | bm. | |
| forvisst | rm. | |
| for øvrig | bm. | |
| forøvrig | rm. | |
| fosforescens | lysutstråling uten varme; brukes mest som verb i pres. part.: fosforescerende |
|
| foyer (foaje:) |
rm. | |
| FpU | Fremskrittspartiets Ungdom |
|
| frase | betegner først og fremst noe negativt. Bruk heller “uttrykk” |
|
| Fredriksstad Blad | ||
| frem/fram | på “riksmål” må man skrive fremtiden, på “bokmål” kan man skrive framtida, framtiden, fremtida, fremtiden |
|
| frikassé | ||
| frilans(er) | -en |
|
| friserdame | ||
| frisersalong/frisørsalong | ||
| frossen/frøsen | ||
| frotté | ||
| FrP (Fremskrittspartiet) | svært mange bedrifter, institusjoner og organisasjoner er ikke enige med seg selv om hvordan de skriver navnet sitt. I FrPs tilfelle burde det vel være liten p, siden partinavnet består av bare ett ord. Men siden særskriving er på fremmarsj, blir kanskje alle navn av denne typen etter hvert skrevet med store bokstaver: Aften Posten, Justis Departementet, Barne Vernet |
|
| fryse – fryset/fryste/frøs – frosset | rm. | (tr.) “fryse kjøtt” |
| fryse – fryste – fryst | bm. | (tr.) “fryse kjøtt” |
| fryse – frøs – frosset | rm. | (intr.) “jeg frøs” |
| fryse – frøs/frøys – frosset | bm. | (intr.) “jeg frøs” |
| fungere | funksjonere (virke som) |
|
| futteral | ||
| fyldest/fyllest | rm. | |
| Fylkesmannen | gammelt navn på Statsforvalteren (institusjonen) |
|
| fylkesmannen | gammelt navn på statsforvalteren (personen) |
|
| fyllekalk | ||
| fyllest | bm. | |
| følge (følge, følle) |
||
| følgesvenn (følle-) |
||
| føn(e) | ||
| føring | ved privat henvendelse til Språkrådet i 1994 ble det opplyst at de ikke ville godta bruken av dette ordet i betydningen “bestemmelse, retningslinje”. Men “føring” er oppslagsord i Bokmålsordboka på nett |
|
| førr/førti | rm. | på “riksmål” kan førr brukes substantivisk: “Han fylte førr” |
| 1./2. verdenskrig el. den første/annen verdenskrig | ||
| 1. klassing | ||
| førstvoterende | ||
| førti | bm. | |
| føye – føyde/føyet – føyd/føyet | ||
| gagn | bm. | |
| gagn/gavn | rm. | |
| Galicia | landskap i Spania |
|
| Galicja | landskap i Polen |
|
| galimatias | ||
| galopp | ||
| Gandhi | ||
| gang (en ad/av/om gangen) | ||
| gangsperr(e) | ||
| gapahuk | ||
| gardin | rm. | -en, -et |
| gardin | bm. | -a, -en, -et |
| gasell | bm. | |
| gaselle | rm. | |
| gauda/gouda | ||
| gear/gir | rm. | |
| geipe | ||
| geit | bm. | |
| geit/gjet | rm. | gjet særl. om skinn |
| gelé | ||
| gêne (sjene) |
besvær, bryderi |
|
| genert/sjenert | rm. | |
| generøs | rm. | |
| Genève | ||
| genever | rm. | |
| genierklært | IKKE: “geniforklart”, som kommer fra svensk |
|
| (genitiv) | Christie’s’, McDonald’s’. Se apostrof |
|
| genre (sjanger) |
rm. | |
| genre/sjanger | bm. | |
| geometrisk gjennomsnitt | av f.eks. 10 og 12 = √(10x12) = 10,95. Se aritmetisk |
|
| getto | bm. | må uttales dsjetto på italiensk. Ghetto er navnet på en bydel i Venezia |
| ghetto | rm. | men fremdeles er det “lov” å skrive afghanistaner, buddhist, bhutaner, dharma, ghaneser, ghibelliner, khan, larghetto, rhesusfaktor, rhinskvin, rhythm’n’blues, thailandsk, whiskers, whisky, whist, white-spirit osv. |
| gidde – gadd – giddet | ||
| giddeløs | ||
| giftermål | ||
| giga- | ||
| gi – ga/gav – gitt | ||
| giljotin | bm. | |
| giljotin(e) | rm. | |
| gir | bm. | |
| givakt | ||
| gjelde – gjaldt – gjeldt | ||
| gjennom/igjennom | gjennom betegner noe fysisk: “han gikk gjennom skogen”, igjennom noe abstrakt: “han gikk igjennom problemstillingen”. “Interiørarkitekten satt sammen med byggherren og gikk igjennom dørene.” |
|
| gjentagne/gjentatte | ||
| gjerdesag | Gjerde er egennavn |
|
| gjærsag | til gjæring: presisjonssaging av “skrå” vinkler |
|
| glamour (glæmmer) |
ordet finnes ikke på fransk, men merkelig nok uttales det vanligvis som om det skulle gjøre det |
|
| glasere | ||
| glasur | ||
| glattstrøken/-strøket | ||
| glede(s)løs | ||
| gledesspreder | men gledestrålende |
|
| glid | bm. | -en, -et |
| glid | bm. | -en, -et |
| gli – gled/glei – glidd | bm. | |
| gli – gled – glidd | rm. | |
| gli/glid | rm. | -en |
| glimmer | rm. | -en, -et |
| glimmer | bm. | -en |
| glipp | -en/-et |
|
| glukose | druesukker |
|
| glycerol | glyserin (foreld.) |
|
| glykogen | animalsk stivelse |
|
| gnage – gnagde/gnaget/gnog – gnagd/gnaget | ||
| gnidsel/gnissel | rm. | |
| “gnien” | ordet finnes ikke i norske ordbøker |
|
| gni – gned/gnei/gnidde – gnidd | bm. | |
| gni – gned/gnidde – gnidd | rm. | |
| gnissel | bm. | -en |
| go-kart | ||
| golf | bm. | havbukt |
| golf | sport |
|
| golf/gulf | rm. | havbukt |
| gomle | ||
| goutere | rm. | |
| graffiti | ||
| grafiker | en som lager grafikk, ikke en som er organisert i Fellesforbundet Seksjonsråd Grafisk |
|
| grammofon | ||
| gransking | bm. | |
| granskning | rm. | |
| grave – gravde/gravet/grov – gravet | rm. | |
| grave – gravde/grov – grava/gravet/gravd | bm. | |
| gravyr | bm. | |
| gravyre | rm. | |
| Grekenland | norsk navn på Hellas inntil 1932. Nynorsk- og samnorskfolk kunne ikke akseptere G., siden dette var navnet på dansk. |
|
| gris(s)grendt | ||
| grosserer | grossist |
|
| grube (gull-)/gruve (kull-) | rm. | |
| grunde/grunne (på noe) | rm. | |
| grunnen/årsaken var AT | IKKE “fordi” eller “skyldtes” |
|
| grunne (på noe) | bm. | |
| gruve | bm. | |
| gründer | opprinnelig med odiøs betydning, i dag en nøytral betegnelse |
|
| grønlender | rm. | |
| grønlender/grønlending | bm. | |
| grønnfôr | bm. | |
| grønnfôr/grøntfôr | rm. | |
| grå | rm. | bøyes ikke i flertall og adjektivisk i best. f. |
| grå | bm. | - el. -e |
| guatemalansk | fra Guatemala |
|
| Guinness | rekordbok og øl |
|
| GULag | Glavnoje Upravlenie Lagerej |
|
| gul(e)rot | rm. | |
| gulrot | bm. | |
| gutere | bm. | |
| GW | fork. for gigawatt |
|
| gylden/gyllen | rm. | |
| gyllen | bm. | |
| gymnasium | -iet, -ier |
|
| gyse – gjøs/gyste – gyst | ||
| gys/gyse/gyselig/gyser/gysning (gy- el. jy-) |
||
| gyve – gjøv – gjøvet | rm. | |
| gyve – gjøv/gøyv – gjøvet/gyvd | bm. | |
| gæern | rm. | |
| gæren | bm. | |
| gærning/galning | ||
| gårsdagen(s) | ||
| går så det gviner, det | korrekt versjon av vanlig uttrykk |
|
| hage | bm. | |
| hal | bm. | stopp en – |
| hal/halv | rm. | stopp en – |
| Hallingskarvet | ||
| halvhundre | ||
| halvveis | ||
| ham/han | Språkrådet vil fremdeles likestille ham og han som objektsformer. Men f.eks. følgende setning kan ha to betydninger: “Hvem fikk han til å skrive brevet?” |
|
| handicap | rm. | |
| handikap(p) | bm. | |
| hangglider | rm. | |
| hangglider/heng(e)glider | bm. | |
| hankjønn | ||
| hann | ||
| han(n)hund | rm. | |
| hannhund | bm. | |
| han(n)katt | rm. | |
| hannkatt | bm. | |
| hanskes | ||
| hardnakka/hardnakket | bm. | |
| Harley-Davidson | ||
| harselere | ||
| hat trick | bm. | |
| hattrick | rm. | |
| Havana | -nn- finnes ikke på spansk |
|
| have/hage | rm. | |
| h-bombe | hvorfor liten h, når grunnstoffet skrives H? |
|
| hefte | “det er ingenting å hefte seg ved”, “det hefter ingenting ved dette” |
|
| hegre | bm. | |
| heire/hegre | rm. | |
| heisan | rm. | |
| hei sann | bm. | |
| hektar | rm. | -et/-en |
| hektar | bm. | -et |
| heltrukken | rm. | |
| heltrukket | bm. | |
| helvede/helvete | rm. | |
| helvete | bm. | |
| hemoroider | ||
| henblikk | med – på |
|
| henge (intr.) – hang – hengt | “jakken hang på knaggen” |
|
| henge (tr.) – hengte – hengt | “hun hengte jakken på knaggen” |
|
| hengsel | rm. | -et, -sler |
| hengsel | bm. | -a/-en/-et, -sla/-slene |
| henhold | i – til |
|
| henrette | utøve dødsstraff – når mediene hevder at noen ble “regelrett henrettet”, er det sannsynligvis akkurat det de ikke ble |
|
| henseende | rm. | -n |
| henseende | bm. | -n/-t (men: utseende -t) |
| henspeile | ordet finnes ikke i norske ordbøker |
|
| henspille på | ||
| hensyn | med – til |
|
| herde | bm. | holde ut, orke |
| herligheter | rettigheter (med tilliggende –) |
|
| heroin | -en/-et |
|
| her omkring | bm. | |
| heromkring | rm. | |
| herostratisk | bli – berømt: bli kjent på grunn av en umoralsk eller ulovlig handling |
|
| Herren | Gud |
|
| herren | mannen |
|
| her til lands | bm. | |
| her til lands/hertillands | rm. | |
| hertz | målenhet |
|
| hes(e)blesende | rm. | |
| heseblesende | bm. | |
| heslig ( hess-) |
||
| heureka | bm. | |
| heureka/hevreka | rm. | |
| hibiscus | rm. | |
| hibiskus | bm. | |
| hi-fi | rm. | |
| Hi-Fi/hi-fi | bm. | |
| hjernevinding(ene) | ||
| hjerteattakk | ||
| hjerte-kar-sykdom | rm. | det mest rasjonelle ville kanskje vært “hjerte-/karsykdom” |
| hjerte- og karsjukdom/sykdom | bm. | |
| hjerte(t) | legge seg noe på – |
|
| H.K.H. (Hans/Hennes Kongelige Høyhet) | ||
| H.M. | Hans/Hennes Majestet |
|
| hocke(-stilling) | sitte på huk i alpinsport. Fra tysk “hocken” |
|
| hogge/hugge – hogde/hogg/hugde/hugg/hugget – hogd/hugd/hugget | bm. | |
| hogst | bm. | |
| Holland | provins i Nederland |
|
| hollandaise (ålan[g]de:s) |
rm. | |
| hollandés (hållande:s) |
bm. | |
| hollandsk | feilaktig betegnelse på nederlandsk |
|
| Holocaust | -en |
|
| homeopat/homøopat | ||
| hov (-o-) |
(nederste del av hovdyrben) |
|
| hov (-å-) |
hedensk gudshus |
|
| hovedsakelig | ||
| hovercraft (håvver-) |
||
| hovmod | ||
| hugge – hugg/hugget – hugget | rm. | |
| hugst | rm. | |
| hultann | ||
| hummus | puré av kikerter |
|
| humus | organiske emner i jord |
|
| hundre | bm. | |
| hundre(de) | rm. | |
| hundreogente/hundre og ente | ordenstall til 101 |
|
| huner | bm. | |
| hunkjønn | rm. | |
| hunn | ||
| hun(n)dyr | rm. | |
| hunndyr | bm. | |
| hunner | rm. | |
| hun(n)kjønn | bm. | |
| hutaheiti | bm. | |
| hutaheiti/hutiheita | rm. | |
| hvalp | rm. | |
| hvem som helst | ||
| hvemsomhelst | ingen – |
|
| (h)veps | rm. | |
| hverken | rm. | |
| hverv | rm. | tidehverv; hvirvel i hår |
| hvilken som helst | ||
| hvirvel | rm. | |
| hvisle | rm. | |
| hvor hen | ||
| hvor som helst | ||
| hvorvidt | ||
| hylde | rm. | – noen |
| hyldest | rm. | |
| hylle | bm. | |
| hylle | – inn |
|
| hyllest | bm. | |
| hyper- | over- (gresk). Se super- |
|
| Hz | fork. for hertz |
|
| hæle | rm. | holde ut, orke |
| høres/høres ut | det er forskjell på “det høres godt at du spiller” og “det høres godt ut at du spiller” |
|
| hør og bør, som (det) seg | ||
| hørsel(s)vern | rm. | |
| hørselsvern | bm. | |
| høve (seg) – høvde – høvd | bm. | |
| høve (seg) – høvet – høvet | rm. | |
| Høyesterett | ||
| høylytt | ||
| høyttaler | ||
| høyttravende | ||
| høyvann(e) | ||
| håbrand | rm. | |
| håbrann | bm. | |
| hån | -en |
|
| håndkle – håndkleet – håndklær – håndklærne | ||
| hårdnakket | rm. | |
| hårtørrer | ||
| håv | nettpose av garn til fisking |
|
| håve (inn) | ||
| i aften | bm. | |
| iaften/i aften | rm. | |
| i aftes | bm. | |
| iaftes/i aftes | rm. | |
| iakttager | rm. | |
| iakttaker | bm. | |
| i alle fall/iallfall | ||
| i all verden | ||
| i alt | bm. | |
| ialt/i alt | rm. | |
| iblant | ||
| i bruk | ||
| i dag | bm. | |
| idag/i dag | rm. | |
| idé | ||
| idet | da |
|
| i det hele tatt | ||
| i det minste | ||
| i det samme | ||
| i fall | bm. | |
| ifall | rm. | |
| i ferd | ||
| i fjor | bm. | |
| ifjor/i fjor | rm. | |
| i fleng | bm. | |
| ifleng/i fleng | rm. | |
| i forfjor | bm. | |
| iforfjor/i forfjor | rm. | |
| i forgårs | bm. | |
| iforgårs/i forgårs | rm. | |
| i forveien | ||
| ifølge | ||
| i gang | ||
| igjennom | se gjennom |
|
| i gjære | ||
| iglo | ||
| i grunnen | bm. | |
| igrunnen/i grunnen | rm. | |
| i går | bm. | |
| i går aftes | bm. | |
| igår aftes/igåraftes/i går aftes | rm. | |
| igår/i går | rm. | |
| i går kveld | bm. | |
| igår kveld/ igårkveld/i går kveld | rm. | |
| i går morges | bm. | |
| igår morges/igårmorges/i går morges | rm. | |
| i hende | ||
| i hjel | bm. | |
| ihjel | rm. | |
| i hop | bm. | |
| ihop/i hop | rm. | |
| i hu | bm. | |
| ihu/i hu | rm. | |
| i hvert fall | bm. | |
| ihvertfall/i hvert fall | rm. | |
| i høst | bm. | |
| ihøst/i høst | rm. | |
| ikke- | med eller uten bindestrek i sammensetninger, uten i flerleddete ord: ikkeangrepspakt |
|
| ikke desto mindre | ||
| ikke nødvendigvis/nødvendigvis ikke | “Per er skallet, så han trenger nødvendigvis ikke å gå til frisøren”/“Pål er gift med en friserdame, så han trenger ikke nødvendigvis å gå til frisøren” |
|
| ikke å/å ikke | en generell regel er at hvis du kan sette “ikke” (eller andre ord) foran “å”, så gjør det. Men det er selvsagt forskjell på “prøv ikke å irritere meg” og “prøv å ikke irritere meg”. I det siste tilfellet kan det være bedre å si/skrive “prøv å la være å irritere meg” |
|
| ikveld/i kveld | rm. | |
| i lag | ||
| i lag | ||
| i land | ||
| ildende | – rød |
|
| Iliaden | ||
| i like måte | ||
| i live | være – |
|
| i livet | sette ut – |
|
| image | -n/-t, -r |
|
| imellom | ||
| imens | ||
| imidlertid | ||
| immateriell | ||
| immun | ||
| i morgen | bm. | |
| imorgen/i morgen | rm. | |
| i morges | bm. | |
| imorges/i morges | rm. | |
| impresario | ||
| i møte | ||
| inappellabel | ||
| i natt | bm. | |
| inatt/i natt | rm. | |
| in extenso | ||
| infarkt | -et |
|
| ingen som helst | ||
| ingensteds | ||
| ingenting/ingen ting | ||
| inhalere | ||
| initialord | ||
| initiativ (ini(t)siati:v) |
||
| inklusive | med, iberegnet |
|
| inkognito | ||
| i(n) mente | ||
| innbilde/innbille | rm. | |
| innbille | bm. | men: avbildning |
| innfinne seg | møte opp |
|
| innflytelse | ||
| innfløkt (inn-) |
||
| innforstått | være – med = godta, skjønne |
|
| innføring/innførelse/innførsel | innføringen i religionshistorie – innførelsen av kristendommen – innførselen av bibler |
|
| innkommende | som kommer inn |
|
| innkomne | som er kommet inn |
|
| innsidehandel | ||
| inntagende | rm.bm. | |
| inntakende | bm. | |
| innvarsle | ||
| insekt | ||
| insider | rm. | |
| insider/innsider | bm. | |
| in spe | regissør in spe: med håp om å bli r. |
|
| installere | ||
| instans (-stans) |
||
| insulin | -et |
|
| intakt | ||
| intelligentsia | ||
| interimsstyre | ||
| intermesso | ||
| internett | ||
| interrail | ||
| inuit | -en, -er, -ene |
|
| invadere | ||
| i ny og ne | dvs. månefasene |
|
| i orden | ||
| i overmorgen | bm. | |
| iovermorgen/i overmorgen | rm. | |
| irak(i)sk | ||
| ire/irlender/irlending | bm. | |
| irer | rm. | |
| i rette | ||
| ironi | retorisk teknikk hvor den bokstavelige betydning kan skape tvil om den tilsynelatende hensikt. Bør ikke forveksles med sarkasme, hvor hensikten er åpenbar |
|
| i sammen | bm. | |
| isammen | rm. | |
| i senk | ||
| i senn | ad/av/om gangen |
|
| i sinne | ||
| isolérglass | ||
| i sommer | bm. | |
| isommer | rm. | |
| i stad/i sted | bm. | |
| istad/isted | rm. | |
| istedenfor/isteden for/i stedet for | ||
| isteden/i stedet | ||
| i stykker | bm. | |
| istykker/i stykker | rm. | |
| i stå | bm. | |
| istå/i stå | rm. | |
| i sund | bm. | |
| isund/i sund | rm. | |
| især | ||
| i søvn | ||
| i så fall | ||
| i så måte | ||
| i tide | ||
| i tilfelle | ||
| i trekk | ||
| i tu | bm. | |
| itu/i tu | rm. | |
| i vare | ta seg – |
|
| ivareta/vareta | ||
| i vei | bm. | |
| ivei/i vei | rm. | |
| i vente | ||
| i verk | ||
| i vinter | bm. | |
| ivinter/i vinter | rm. | |
| i vår | bm. | |
| i våres | bm. | |
| ivåres/i våres | rm. | |
| ivår/i vår | rm. | |
| i år | bm. | |
| iår/i år | rm. | |
| jacuzzi | ||
| ja da | ||
| jage – jaga/jagde/jaget/ jog (om følelse) – jaga/jagd/jaget | bm. | |
| jage – jaget/jog (om følelse) – jaget | rm. | |
| ja ja | bm. | |
| jaja | rm. | |
| jakokse | ||
| ja men | ||
| jamsides | bm. | |
| jamsis/jamsides | rm. | |
| japp | bm. | “young, aspiring professional”, i bruk i Norge på 80-tallet |
| japp | fra 1980-tallet |
|
| ja vel | bm. | |
| javel | rm. | |
| ja visst | bm. | |
| javisst | rm. | |
| Jemen | ||
| jetsett | rm. | |
| jet(t)sett | bm. | |
| jevn | ikke g- |
|
| jevnt over | bm. | |
| jevntover/jevnt over | rm. | |
| jf. | ||
| jiddisch/jiddisk | “yiddish” er en engelsk form som skal sikre tilnærmet korrekt uttale |
|
| jiu-jitsu | ||
| jo-jo | ||
| jo men | bm. | |
| jomen | rm. | |
| jom kippur | bm. | burde skrives “jom” – se jiddisch |
| Jon blund | ||
| jorden | unntatt hvis man mener himmellegemet i astronomisk sammenheng: Jorden |
|
| jo vel | bm. | |
| jovel | rm. | |
| jug | rm. | -et |
| juge – jugde – jugd | ||
| juggel | rm. | -et |
| juggel | bm. | -et, juglet |
| kabbala | ||
| kabinettsspørsmål | rm.bm. | Merkelig nok skal dette ordet skrives med dobbel s |
| kafé | ||
| kakerlakk | ||
| kaki | tekstil |
|
| kakofoni | ||
| kald | bm. | |
| kald/kold | rm. | |
| kaliber | -en/-et |
|
| kalvinisme | bm. | |
| kam | “skjære over én kam” |
|
| Kambodsja | ||
| kamerat | ||
| kanadagås | bm. | |
| kan hende | bm. | |
| kanhende/kan hende | rm. | |
| kanossagang | bm. | |
| kaos (kaås) |
||
| kapitél | ||
| kapittel | ||
| kappes – kappedes – kappes | rm. | |
| kappes – kaptes – kappes | bm. | |
| karakter | personlighet; bedømmelse av prestasjon. Det engelske “character” i forbindelse med bøker, filmer, teater etc. bør oversettes med “rolle“ eller “skikkelse” |
|
| karbondioksid | -et |
|
| kardigan | bm. | |
| kare | bm. | grave, skrape |
| karens (-rens) |
||
| karét | ||
| Karibia | bm. | |
| Karibien | rm. | |
| kar(r)e | rm. | grave, skrape |
| karré | ||
| kartesiansk | bm. | etter filosofen ... Deskartes? |
| kassa-/kassekreditt | ||
| kasus | I -en, grammatikalsk bøyningsform, II -et, sykdomstilfelle |
|
| kavaleri | ||
| kediv | bm. | |
| keivhendt | bm. | |
| kfr. | rm. | jevnfør |
| khediv | rm. | |
| Kiev | hovedstaden i Ukraina |
|
| kikert | grønnsak |
|
| kikkert | til å se gjennom |
|
| kilo | -en/-et |
|
| kim | rm. | -en/-et |
| kim | bm. | -en |
| kime | -n |
|
| kimse (ad) | ||
| kinematek | bm. | |
| kinesiologi/kinestetisk/kinetisk (ki-) |
||
| kirken | bygningen |
|
| Kirken | institusjonen |
|
| kitsch | ||
| kj- | hvis du kan puste, får du til kj-lyden: Si “i” og pust ut gjennom munnen |
|
| kjede | -n/-t. I overf. bet. bare -n |
|
| kjemikalie | rm. | -t |
| kjemikalie | bm. | -n/-um -iet |
| kjennes – kjen(ne)s – kjentes – har kjentes | bm. | |
| kjennes – kjennes – kjentes – har kjentes | rm. | |
| kjennskap | -en/-et |
|
| kjensgjerning | ||
| kjevhendt/keivhendt | rm. | |
| kjevle | rm. | -n/-t |
| kjevle | bm. | -t |
| kjøgemester | rm. | |
| kjøkemester | bm. | |
| Kjølen | mellom Norge og Sverige |
|
| kjølevannet | i en motor |
|
| kjølvannet | etter en båt; “i kjølvannet av” |
|
| kjøpslåing | ||
| kl. | klokken, klasse |
|
| klakør | ||
| klassifisere | dele inn i grupper/kategorier. “classified informasjon” = gradert informasjon |
|
| klassisk (-ass-) |
||
| kle/klede – kledde – kledd | bm. | |
| kle – kledte – kledt | rm. | |
| klementin | bm. | |
| klikkevesen | ||
| klinge – klang – kling(e)t | bm. | |
| klinge – klang – klinget | rm. | |
| klinte | i “klinten og hveten” = ugressplanten Agrostemma githago. Skal i best. f. ha tonem 2 (bønner) |
|
| klisjé | ||
| klitoris | bm. | |
| kloakk (-akk) |
||
| klokke | rm. | -n |
| klokke | bm. | -a, -n |
| klokkertro | ||
| klor | bm. | -et |
| klor | rm. | -en/-et; Cl, grunnstoffet |
| kløve – kløvet – kløvet | rm. | |
| kløve/kløyve – kløvde/kløyvde – kløvd/kløyvd | bm. | |
| kløver | -en (planten) men: trekløveret (i både konkret og overf. bet.) |
|
| kneipp(brød) | ||
| knekke (intr.) knakk – knekket | rm. | “nøtten knakk” |
| knekke (intr.) knakk – knekket/ knekt | bm. | |
| knekke (tr.) – knekka/knekket/knekte – knekka/knekket/knekt | bm. | “han knekket nøtten” |
| knekke (tr.) – knekket – knekket | rm. | |
| knyte (seg) – knyttet/knøt – knytt | bm. | |
| knyte (seg) – knøt – knytt | rm. | |
| knytte – knytta/knyttet – knytta/knyttet | bm. | |
| knytte – knyttet – knyttet | rm. | |
| koala | er ikke en bjørn, men et pungdyr |
|
| koble | rm. | |
| koda | bm. | |
| koffein | -en/-et |
|
| koffert | ||
| kokain | -en/-et |
|
| kok(e)vask | bm. | |
| kokevask | rm. | |
| kokkelere | rm. | |
| kokkelere/kokkerere | bm. | |
| kokkelærling | rm. | |
| kokklærling | bm. | |
| kolesterol | rm. | -et |
| kolesterol | bm. | -en, -et |
| kollaps | -en |
|
| kollega | rm. | -en, -ger, -gene |
| kollega | bm. | -en, -g(a)er, -g(a)ene |
| kollisjon | sammenstøt mellom to objekter som beveger seg |
|
| koma | -en |
|
| komfort (kåmfår) |
||
| komité | ||
| kommissær | ||
| kommune | skrives alltid med liten k i kommunenavn |
|
| kommunikator | ||
| kommuniké | ||
| kompensasjon, kompensere (-ang-) |
||
| kompensere | trans., uten “for” |
|
| kompetanse (-angs-) |
||
| komplement | -et; grammatikalsk uttrykk |
|
| komplementær | utfyllende |
|
| komplettere | gjøre fullstendig |
|
| kompliment (-mang) |
-en; rosende uttrykk |
|
| komplimentere | gi kompliment |
|
| kompromiss (-iss) |
||
| kondom | -et |
|
| konduite (-itte) |
||
| Kongenes konge | ||
| Kongen i statsråd | ||
| kong Harald | alle kongelige titler med liten forbokstav sammen med navnet |
|
| Kongressen | i USA |
|
| Kong Vinter | ||
| konjakk | bm. | |
| konsens(us) | -en; enighet, samtykke |
|
| konsoll | -en |
|
| konstatere | ||
| konsul (kån-) |
||
| kontingent | ||
| konto | -er/-ti |
|
| kontra (kåntra) |
||
| kontreadmiral (-tre:-) |
||
| kople/koble | bm. | |
| kordfløyel | bm. | |
| korka | bm. | |
| korpus | -et |
|
| Korsika, korsikaner, korsikansk | ||
| koscher | ||
| kosmos (kåssmåss) |
det motsatte av kaos |
|
| kote (kåte) |
kartlinje |
|
| kotelett | se entrecôte |
|
| koøye | rm. | |
| kr | myntenhet |
|
| krambod/krambu | rm. | |
| krambu | bm. | |
| krasj(e) | bm. | |
| kredit | tilgodehavende; høyre side i en konto |
|
| kreditt | henstand, lån, ros, tillit |
|
| kriker og kroker/krinkler og kroker | ||
| kringkasting | ||
| Kristiania | se Christiania |
|
| Kristiansand | het Christianssand frem til 1877, da navnet ble endret til Kristianssand. Dagens skrivemåte ble innført i 1889 |
|
| kriterium | bm. | -iet, -ier, -ia/-iene |
| kriterium | rm. | -iet, -ier, -iene |
| kroki | bm. | |
| krokket | utendørsspill |
|
| krom | metall |
|
| krumkake | ||
| kry | adj.; – / -e |
|
| krypkjeller, -(e)rom | ||
| krysantemum | rm. | -emer |
| krysantemum | bm. | -er/-emer |
| kræsj(e)/crash(e) | rm. | |
| kråle | bm. | |
| kumulus | bm. | |
| kupé | ||
| kurér | ||
| kutyme | sedvane, skikk |
|
| kuøye | bm. | |
| kvantesprang | den distanse et elektron tilbakelegger ved overgang fra én bane til en annen innenfor et atom |
|
| kvantum | -et, -a |
|
| kve | -en/-a, -er |
|
| kvele | ||
| kvidder/kvitter | ||
| kvidre/kvitre | rm. | |
| kvitre | bm. | |
| Kvitsjøen | nordnorsk navn |
|
| kørka/korka | rm. | |
| -laden | rm. | søt- |
| laden | rm. | gjøren og – |
| -laden/-laten | bm. | |
| laden/laten | bm. | |
| lady | ||
| lagasild/lagesild/lågåsild | bm. | |
| lage – laga/laget/lagde – laga/laget /lagd | bm. | |
| lage – laget – laget | rm. | |
| lag(e)lig | passende |
|
| lagesild | rm. | |
| lagmannsretten | ||
| lagrett/lagrette | ||
| lang – lenger – lengst | bm. | (adv.): “gutten var lenger” |
| lang – lengre – lengst | (adj.): “lengre hår”; “i lengre tid” |
|
| lang – lengre – lengst | rm. | (adv.): “gutten var lengre” |
| langsefter/langsetter | rm. | |
| langsetter | bm. | |
| langsmed | ||
| langt fra | bm. | |
| langtfra/langt fra | rm. | |
| langt – lenger – lengst | (adv.): “vi gikk lenger enn langt” (se også: lenge) |
|
| lasagne | -n |
|
| laste (fylle opp i)/losse (tømme) | ||
| lateks | bm. | |
| latex | rm. | |
| laurbær | ||
| lausbikkje/løsbikkje | bm. | |
| lavtlønnet | -ede |
|
| lavvann(e) | ||
| lebestift/leppestift | rm. | |
| led -en / lei -a | skips- |
|
| legitimasjon | ||
| legmann | rm. | |
| legmann/lekmann | bm. | |
| leie – leiet/leide – leiet/leid | ||
| leir | -en, -er, -ene |
|
| leirdue | bm. | |
| leire | ||
| lekke – lekket/lakk – lekket | bm. | |
| lekke – lekket – lekket | rm. | |
| lekt/lekte | trelast |
|
| lemfeldig | ||
| lene – lenet/lente – lenet/lent | ||
| lenge – lenger – lengst | ||
| leppestift | bm. | |
| lerdue/leirdue | rm. | |
| leseverdig | ||
| lettvin | vin med lavt alkoholinnhold |
|
| lettvint | enkel, skjødesløs |
|
| leukemi | bm. | |
| leve – levde – levd | bm. | |
| leve – levde/levet – levd/levet | rm. | |
| levkemi/leukemi | rm. | |
| liaisonoffiser (liesång-) |
||
| lian | klatre- eller slyngplante |
|
| libysk | fra Libya |
|
| lide – led – lidd/lidt | rm. | |
| lide/li – led/lei – lidd/lidt | bm. | |
| Liechtenstein | ||
| likandes/likendes | rm. | |
| like ens | ||
| like fullt | ||
| like godt | ||
| likendes | bm. | |
| limousin | ||
| linoleum (-o:l-) |
||
| linse | del av et objektiv (s.d.) |
|
| litani | -et |
|
| lite | husk evt. komma mellom dette og et annet adjektiv: “et lite, pent bord” er noe annet enn “et lite pent bord” |
|
| lite grann | ||
| livmor | -er, -ene |
|
| livré | livreet |
|
| ljug | bm. | -et |
| ljuge/lyge/lyve – løy – løyet | bm. | |
| lodd | -en; skjebne |
|
| lodd | -et; noe som kan gi gevinst; vekt |
|
| longør (långgø:r) |
i musikk, litteratur osv. |
|
| longør (långsjø:r) |
person som fører hest i longe (långsje) |
|
| lorgnett (lårgnett/lårnjett) |
||
| lovart/luvart | ||
| love – lova/lovde/lovet/lovte – lova/lovd/lovet/lovt | bm. | |
| love – lovet/lovte – lovet/lovt | rm. | |
| lukning | stengning |
|
| lunch | rm. | |
| lunsj | bm. | |
| lupe (lup(p)e) |
||
| Luxembourg | ||
| lyde – lydde/lød – lydd/lydt | bm. | |
| lyde – lød – lydt | rm. | |
| lykkes – lyktes – lykkes/lyktes | rm. | |
| lykkes – lyktes – lyktes | bm. | |
| lyseslokker/-slukker | bm. | |
| lyseslukker | rm. | |
| lysing | bm. | |
| lysning | rm. | bekjentgjørelse |
| lyte | -t; feil |
|
| lytt | f.eks. mellom rom |
|
| lyve – løy – løyet | rm. | |
| lær | preparert (tykkere) skinn |
|
| lærebok | norsk oversettelse av textbook |
|
| lærevillig/lærvillig | bm. | |
| lærling(e)skole | rm. | |
| lærlingskole | bm. | |
| lærvillig | rm. | |
| lærvillighet | men: lærelyst, læremester, læremiddel, lærenem, lærepenge, læreplan, lærerik, læresetning, lærested, læreår |
|
| løpe/løype | rm. | enzym; kjertelmave |
| løpsk | rm. | -t* |
| løpsk | bm. | – |
| løsbikkje | rm. | |
| løvetann | -er, -ene |
|
| løype | bm. | |
| Machiavelli | ||
| magaplask/mageplask/maveplask | rm. | |
| mage | bm. | |
| mageplask/maveplask | bm. | |
| mahogni | ||
| Majorstuen | ||
| make-up | rm. | |
| makeup | bm. | |
| malerkunst | men diktekunst |
|
| mandarin | se clementin |
|
| mandelkjernepudding | overflødig navn, siden “mandelkjerne” = mandel |
|
| manér | ||
| mang en | bm. | |
| mangen | rm. | |
| Manhattan | Av en eller annen grunn ser man ofte den siste aen byttet ut med en e. |
|
| manicure | rm. | |
| manikyre | bm. | |
| manipulator | maskin |
|
| manipulator | bm. | |
| manipulatør | rm. | manipulerende person |
| mannekeng | bm. | |
| mannequin | rm. | |
| mann(e)vond | ||
| mannsalder | generasjon, 30–33 år |
|
| mannsterk | ||
| manøver | ||
| m.a.o. | bm. | |
| mao. | rm. | med andre ord |
| maracas | ||
| maraton | -en |
|
| margpostei | bm. | |
| marionett | ||
| Marsala (-sa:la) |
by på Sicilia |
|
| marvpostei/margpostei | rm. | |
| masochisme (masåkisme) |
||
| massemedium | -a; dette er en unødvendig, litt provinsiell overlevning fra en tid da mediene begynte å problematisere dette fenomenet. I dag holder det lenge å bruke medier/mediene – hvilke medier er det som ikke er massemedier? |
|
| materiale | abstrakt |
|
| materiell | konkret |
|
| mave/mage | rm. | |
| McDonald’s | ||
| median | middeltall, den midterste verdien i en tallrekke |
|
| medie- | i sms. |
|
| medisiner | lege el. medisinstudent |
|
| “medisinerstudent” | er det medisinere som studeres? Sier man psykologstudent? Se medisiner |
|
| medium | bm. | -iet, -ier, -ia/-iene |
| medium | rm. | -iet, -ier, -iene |
| medlemskap | ||
| med mindre | bm. | |
| medmindre/med mindre | rm. | |
| megen/meget | rm. | |
| meget | bm. | i bokmål brukes “meget” bare foran adj. i positiv bøyningsform: meget bra – mye bedre |
| -meis | om fugler |
|
| meise | -n, -r; fugl, speider |
|
| meitemark | bm. | |
| meksikaner/mexicaner | ||
| melde (melde/melle) |
planten |
|
| men/mén | skade; det er en god idé å markere trykk med en aksent aigu over e for å vise forskjell fra konjunksjonen men |
|
| mer | bm. | |
| merd | bm. | |
| mer(e) | rm. | |
| merittert | ||
| metemark | rm. | |
| meteorologi | ||
| mht. | med hensyn til |
|
| middelalderlig | som angår middelalderen |
|
| middelaldersk | “som minner om middelalderen”, oftest, og stort sett feilaktig, i negativ betydning |
|
| Midtvesten | i USA |
|
| Midtøsten | Østen er et geografisk begrep som skrives med stor forbokstav. Det samme gjelder f.eks. Norge. Det heter Midt-Norge – hvorfor skal det da ikke hete Midt-Østen? |
|
| milepel/milepæl | ||
| millennium | bm. | -iet, -ier, -ia/-iene |
| millennium | rm. | -iet, -er, ? |
| minimere | gjøre minst mulig, minimalisere |
|
| minke | bli mindre |
|
| minnes – mintes – minnes | rm. | |
| minnes – mintes – mintes | bm. | |
| min santen | bm. | |
| minsanten | rm. | |
| minske | gjøre mindre |
|
| misbruk | -en/-et |
|
| misère (-sære) |
rm. | |
| misere (-sære) |
bm. | |
| moaré | ||
| modellérmasse | rm. | |
| modellermasse | bm. | |
| modus | -en, -di |
|
| moh./muh. | meter over/under havet |
|
| mokasin | ||
| moms (måmms) |
||
| mondén | ||
| monegasker | innbygger av Monaco |
|
| monegaskisk | fra Monaco |
|
| monn | -en/-et |
|
| monstrøs | ||
| monter | -en |
|
| montessoriskole | ||
| morfin | -en |
|
| mormon | -en |
|
| morter | beholder til støting av mat, medisin etc. |
|
| mortér | kortløpet kanon |
|
| moské | ||
| motorsag | ordet burde egentlig utgå av språket, evt. beholdes som fellesbetegnelse, til fordel for det allerede eksisterende kjedesag. F.eks. en sirkelsag er også en motorsag |
|
| Mr./Mrs. | stor forbokstav, punktum på amerikansk, uten på engelsk. Men når forkortelsen av tiltaleformer/titler stopper midtveis i ordet (Capt., Prof.), settes punktum på engelsk |
|
| muezzin (-si:n) |
mann – aldri kvinne – som kaller muslimer til bønn |
|
| muffe (moffe) |
||
| mugg | -en/-et |
|
| muhammedaner | eldre betegnelse for muslim |
|
| mulla | bm. | |
| mullah | rm. | |
| multiplikator | en størrelse som man multipliserer en annen størrelse med |
|
| multiplum -et – - – -a | bm. | |
| multiplum -et – -pla – -ene | rm. | ett eller flere tall som andre tall går opp i |
| multippel | -t, -ple; adj.; mangedelt |
|
| Munchmuseet | Uten bindestrek. Men Munch-bilde, Munch-utstilling osv. |
|
| musak | bm. | |
| musical/musikal | rm. | |
| musikal | bm. | |
| muzak | rm. | |
| m.v. | med videre |
|
| mysli | bm. | |
| müsli/mysli | rm. | |
| mær/merd | rm. | |
| mødom/møydom | rm. | |
| mørkeredsel | ||
| mørkredd | ||
| mørkreddhet | ||
| møydom | bm. | |
| måle(e)nheter | skal skrives uten punktum, f.eks. km, kr, m, mm |
|
| målreising | bm. | |
| målreisning | rm. | |
| målsetning | rm. | |
| målsetting | bm. | |
| månen | unntatt hvis man mener himmellegemet i astronomisk sammenheng: Månen. Men vil man i praksis skrive det: “Vi holdt hverandre i hånden og så på Månen”? |
|
| måpe – måpet/måpte – måpt | rm. | |
| måpe – måpte – måpt | bm. | |
| måte | i setninger som “Det finnes flere måter å uttrykke det jeg mener på” hører på alltid med. Hvis setningen blir for klønete, går det an å skrive den om |
|
| Nationaltheatret | ||
| Nederland | korrekt navn på “Holland”. Holland er en provins i N. |
|
| nemnd | bm. | |
| neuro-/nevro- | -logi, -se etc. |
|
| nevnd/nemnd | rm. | |
| New Delhi | Det kan virke som om noen tror hovedstaden i India har noe med Bjørn Dæhlie å gjøre. |
|
| nikkers | ||
| nips | -en |
|
| nitid | omhyggelig |
|
| nitroglyserin | -en/-et |
|
| nobelpris | ||
| nobelprisvinner | ||
| Nobels fredspris | ||
| noen gang | ||
| noen hver | “noen og enhver” er en selvmotsigelse |
|
| noenlunde | ||
| noensinne | ||
| noen som helst | ||
| noe(n)steds | rm. | |
| noensteds | bm. | |
| noen ting | ||
| nokså | ||
| nomenklatur | -en/-et; regler for bruk av navn i vitenskapelig sammenheng |
|
| nomenklatura | -en; samlebegrep for en selvutnevnt maktelite |
|
| Nordatlanteren | ||
| nordavind | bm. | |
| nordenfjelsk | ||
| nordenvind/nordavind | rm. | |
| Nordli, Odvar | ||
| Norges Bank | ||
| Norges Handels og Sjøfartstidende | ||
| Norges Lover | ||
| norgesmester | ||
| nulte | eks. time |
|
| nutildags/nåtildags/nå til dags | rm. | |
| nykke | rm. | -n |
| nykke | bm. | -en, -et |
| nylon | -et |
|
| nysgjerrig | ||
| nyttiggjøre | ||
| nære – nærte – nært | ||
| nær forestående | ||
| nær sagt | ||
| nødstedt | ||
| nødstilt | ||
| når | “når jeg våkner hver dag”. Se da |
|
| når som helst | ||
| nå til dags | bm. | |
| objektiv | (på kamera) består av en eller flere linser |
|
| òg | også |
|
| & Co. (og ko; uttales egtl. ett ko) |
||
| Oidipus/Ødipus | gresk sagnkonge |
|
| oksid | bm. | |
| oksyd | rm. | |
| oksygen | -et |
|
| oksymoron | -et: uttrykk for en motsetning, f.eks. sursøt; talende taushet |
|
| Ola nordmann | ||
| Ole lukkøye | ||
| olympiade | egtl. tiden mellom to runder olympiske leker, men brukes også om selve lekene |
|
| om bord | bm. | |
| ombord | rm. | “vi satt ombord og snakket om bord” |
| omega 3 | ||
| om enn | ||
| omforenet/omforent | ||
| omforent | bm. | |
| omgå | vike unna for |
|
| omgås – omgik(ke)s – omgåttes | bm. | |
| omgås – omgikkes – omgåttes | rm. | vanke sammen med |
| om kapp | ||
| om kull | bm. | |
| omkull/om kull | rm. | |
| om lag | ||
| “omrokere” | pleonasme (s.d.), se rokere |
|
| omsider | ||
| omstendelig | ||
| onani | (1. Mos 38,9) Onan masturberte ikke, han bedrev prevensjon. Onani burde derfor være en betegnelse på forsøk på å unngå besvangring av svigerinne. Forvanskningen er psykologisk interessant |
|
| op.cit. | opus citatum = det anførte verk; opere citato = i det anførte verk |
|
| opium | -en |
|
| oppbakking | ||
| oppdrett | -et |
|
| oppe | ikke nede: “døren er oppe” = “døren er (f.eks.) i annen etasje” |
|
| oppfatning/oppfattelse | man kan ha en oppfatning om noe, men likevel være treg i oppfattelsen |
|
| opphøye – opphøyde – opphøyd | bm. | |
| opphøye – opphøyet/opphøyde – opphøyet/opphøyd | rm. | |
| oppsiktsvekkende | ||
| -or (trykkskifte i flt.: mo:tor – moto:rer, professor – professo:rene) |
||
| orange | rm. | |
| oransje | bm. | |
| oregano (ore:-) |
||
| orlog (årlåg) |
||
| orrfugl | -hane, -høne |
|
| Oslo byfogdembete | ||
| Oslo Børs | ||
| Oslo skifterett og byskriverembete | ||
| Oslo tinghus | ||
| Oslo tingrett | ||
| osman | tyrker |
|
| osmansk | ||
| osmanske rike, det | ||
| ot.prp. | Odelstingsproposisjon |
|
| ottoman | divan |
|
| outrert | rm.bm. | overdreven(t); Språkrådet tillater i sin prinsippløshet også formen «utrert», slik at de som ikke for et øyeblikk klarer å tre ut av norsk modus, ikke skal få feil. |
| ouverture | ||
| ovenfor | høyere oppe enn |
|
| ovenikjøpet | ||
| over alt | mer enn alt |
|
| overalt | alle steder |
|
| over bord | bm. | |
| overbord/over bord | rm. | |
| over ende | ||
| overens | ||
| overensstemmelse | ||
| overfladisk | rm. | |
| overfladisk/overflatisk | bm. | |
| overfor | plassert i et forhold til, vendt mot |
|
| overhode | subst.; øverste person i en rangordning |
|
| overhodet | adv.; i det hele tatt |
|
| Overhuset | i Storbritannia |
|
| overilet | ||
| over kors | ||
| oversiktlig | ||
| over skrevs | ||
| ovns(s)verte | rm. | |
| “Oxford English” | feilaktig betegnelse på “standard-engelsk”. I stedet brukes Received/Standard Pronunciation, King’s English eller Queen’s English |
|
| pakkbod | rm. | |
| pakkbu | bm. | |
| paleotyp (-typp) |
||
| palett | ||
| panel | -et |
|
| panele | kle med panel |
|
| panty | rm. | -ties/-er |
| panty | bm. | -er |
| paradis | liten p |
|
| parameter | -en |
|
| pare | bm. | |
| parentes | ||
| parkett | -en; gulvbelegg |
|
| parkett | -et; tilskuerplasser |
|
| par(r)e | rm. | |
| partisipp | -et |
|
| party | rm. | -ties |
| party | bm. | -er |
| pasifisere | gjøre fredelig |
|
| passat (-a:t) |
||
| passé | ||
| passérseddel | ||
| passivisere | gjøre passiv |
|
| passivum | -et, passiva |
|
| patent | -et |
|
| pater familias | ||
| patrisier | ||
| pauver | ||
| pauvre | bm. | |
| pecorino | italiensk ost |
|
| pedicure/pedikyre | rm. | |
| pedikyre | bm. | |
| pendant (pangdang) |
||
| penicillin | -et: et antibiotikum |
|
| pennal | ||
| pepper | -en |
|
| per | mest i sammensatte, latinske uttrykk: per capita, per se; ellers pr. |
|
| personlig | pleonasme (s.d.). Om man skriver “personlig mener jeg” eller “jeg personlig”, er det fortsatt den samme personen det dreier seg om |
|
| petimeter | -en/-et |
|
| pga. | på grunn av |
|
| piassavakost | ||
| pickles | rm. | |
| picnic | rm. | |
| pidestall (-stall) |
||
| pikétrøye | ||
| pikkels | bm. | |
| piknik | bm. | |
| pilar | søyle |
|
| pilegrim | ||
| pinscher | bm. | |
| pinsjer | bm. | |
| pionér | ||
| piraja | fisk |
|
| pirquetprøve (pirke:-) |
||
| pistasie/pistasj | bm. | |
| pistasj | rm. | |
| pistol | har fast magasin i motsetning til revolver |
|
| plankton | -et |
|
| plassere | ||
| plast | syntetisk stoff; restprodukt fra oljeindustrien |
|
| plastikk | bevegelseskunst; billedhuggerkunst |
|
| plastilin | ||
| platina | metallisk grunnstoff (eng.: platinum) |
|
| platonisk | ikke-fysisk kjærlighet |
|
| platonsk | som angår Platon |
|
| pleie – pleia/pleiet – pleia/pleiet | bm. | stelle |
| pleie – pleide – pleid | bruke |
|
| pleie – pleiet – pleiet | rm. | stelle |
| pleksiglass | bm. | |
| pleonasme | smør på flesk, f.eks. attentatforsøk, borteliminering, CD-plate, folkedemokrati, forhåndsplanlegging, omrokering, overforsvømmelse, opportunistisk politiker, værforhold |
|
| plexiglass/pleksiglass | rm. | |
| plissé | ||
| plombe (-o/-å) |
||
| plomme (-o/-å) |
||
| pløye - pløyde – pløyd | bm. | |
| pløye – pløyde/pløyet – pløyd/pløyet | rm. | |
| pneumatisk | bm. | |
| pneumatisk/pnevmatisk | rm. | |
| pokka/pukka | rm. | – nødt |
| politisk (-i:tisk) |
||
| Pollyanna | barnebok av Eleanor H. Porter (1868–1920) |
|
| pommes frites (- fritt) |
||
| pongtongbro | ||
| popcorn | rm. | |
| popkorn | bm. | |
| portier (pårtie:) |
||
| portière (pårtiær(e)) |
||
| potensial | subst. |
|
| potpourri | rm. | -en/-et |
| potpurri | bm. | |
| pott og panne | et uunnværlig menneske, en drivkraft |
|
| PR | ||
| pr. | “for hver(t)”. Se per |
|
| praktisk talt | ikke “faktisk talt” |
|
| preke | rm. | -et |
| preke | bm. | -te |
| premiss | -en/-et |
|
| presum(p)sjon | bm. | |
| presumpsjon | rm. | |
| presumptivt | ||
| pretendent (-ten-) |
||
| pretendere (-tang-) |
||
| pretensiøs (-tang-) |
||
| pretensjon (-tang-) |
||
| Preussen | men prøysser/prøyssisk |
|
| prima ballerina | ||
| primaballerina | bm. | |
| prinsipiell | ||
| priser | er høye eller lave, ikke billige eller dyre |
|
| privilegert | jf. privilegium |
|
| profil | -en/(i fagspråk) -et |
|
| profittere | ||
| profittere | ||
| profitør | ||
| programmatisk | ||
| projektor/prosjektør | bm. | |
| promotere | bm. | |
| promovere | rm. | handle eller snakke til fordel for noe. Egentlig er det ikke noe som heter promotere på norsk, men alle sier og skriver det, så motstand virker nytteløst |
| promovere | forfremme/utnevne til doktor |
|
| pro(s)jektor | rm. | overhead- |
| protegé | ||
| protein | -et |
|
| prototyp | ||
| proveny | -et |
|
| prunkløs | ukunstlet, upretensiøs |
|
| prute | bm. | |
| prut(t)e | rm. | |
| PS | evt. med kolon |
|
| pseudo-/psevdo- | ||
| psykofarmaka (-far-) |
flertall av psykofarmakon eller psykofarmakum |
|
| publikum | -et |
|
| publikummer | ||
| puré | ||
| pyjamas | rm. | |
| pyrrhosseier | bm. | |
| pyrrhusseier/pyrrhosseier | rm. | |
| py(s)jamas | bm. | |
| pytt i panne | matrett |
|
| pølsebod | rm. | |
| pølsebu | bm. | |
| pådutte | pådytte |
|
| “på en slik måte” | skriv heller “slik” |
|
| “på sikt” | meningsløst uttrykk brukt for å slippe å bli tatt på ordet |
|
| rabbi | bibelsk tittel for jødisk skriftlærd |
|
| rabbiner | prest ved jødisk menighet |
|
| racket (rekkert/rækket) |
||
| radon (-a:-) |
dannet av “radium-emanasjon” |
|
| raglan (ragg-) |
||
| ragnarok | ||
| raja | bm. | |
| rajah | rm. | |
| rakefisk | og røkelaks, men gravlaks |
|
| rakørret | ||
| rap | -en/-et; kroppslyd |
|
| rast/rist eller ro | hverken – |
|
| rayon | -et |
|
| reddik | ||
| redsel(s)slagen | rm. | |
| redselsslagen | bm. | |
| referere (seg) | ||
| regissør (resjisø:r) |
||
| regjeringen/Regjeringen | ||
| reinette/renett | rm. | eple |
| reinspikka | bm. | |
| reisverk | folkelig navn på bindingsverk |
|
| rekviem | bm. | |
| rekviem/requiem | rm. | |
| rekvisitt | -en, rekvisita |
|
| relikvie | -n |
|
| renett | bm. | |
| renommé | ||
| renspikket/reinspikka | rm. | |
| rentes rente/rentesrente | ||
| reparasjon | ||
| reparatør | ||
| reparere | ||
| repertoar | ||
| repetere | ||
| repetisjon | ||
| repos (-å) |
rm. | -en/-et |
| repos | bm. | -et |
| resonans | ||
| resonere | gjenlyde |
|
| resonnere | trekke slutninger |
|
| respektive | adj./adv. |
|
| ressurs | ||
| resymé | ||
| retthaver(i)sk | rm. | |
| retthaversk | bm. | |
| rett og skjell | gjøre –: gjøre sin plikt |
|
| rettssak | ||
| retur (-u:r) |
||
| reumatisme/revmatisme | ||
| revansj | ||
| reven/revet | f.eks. ost |
|
| revier (-æ:r) |
||
| revolver | våpen med roterende magasin |
|
| rhododendron | rm. | “rosentre” |
| Richters skala | en logaritmisk skala: Et jordskjelv på 7,0 frigjør 100 ganger mer energi enn et på 6,0 |
|
| risiko | -er |
|
| ritual | ||
| Rivieraen | men: den franske riviera |
|
| roastbiff (råostbiff/-bi:f) |
||
| rodeo (-de:o) |
||
| rododendron | bm. | Språkrådet vil fjerne h-en. Det norske navnet på den greske bokstaven P er ifølge dem rh – selv om tilrådd transkripsjon er r |
| rokere | i sjakk: at kongen og et tårn omplasseres; omfordele |
|
| rokke | fisk: skate |
|
| Rolls-Royce | ||
| rom | drikk; -mmen |
|
| romanse (-ang-) |
||
| rombe (-å-) |
||
| Romerriket | ||
| rotehode | bm. | |
| rotehue | rm. | |
| ruccola | ||
| rulade | ||
| rulett | ||
| runke | ||
| Russell | f.eks. Bertrand; skal så å si alltid ha -ll |
|
| ryke – røk – røket | rm. | i bet. gikk tapt eller brast: pret. også røyk |
| ryke – røk/røyk – røket | bm. | |
| røke/røyke – røkte – røkt | rm. | |
| røk/røyk | i bet. sigarett bare røyk |
|
| røre | -n; blanding, virvar |
|
| røre | -t; oppstyr; virksomhet |
|
| rørtang | folkelig navn på vannpumpetang |
|
| røsslyng | ||
| røyke – røykte – røykt | bm. | |
| røyte | felle hår |
|
| rå(de) – rå(de)r – rådde – rådd | bm. | |
| rå(de) – rå(de)r – rådet – rådd | rm. | |
| sadel | 1. ridesal; 2. øvre ryggstykke på slaktet dyr |
|
| sakke | brukes sammen med etterfølgende preposisjon eller adverb: “sakke etter” |
|
| saklig | ||
| saktne | bli langsommere |
|
| sal | 1. ridesal; 2. forsamlingsrom |
|
| salami (-la:mi) |
||
| salpeter | ||
| samarbeid | ||
| samkvem | -met |
|
| sammensurium | rm.bm. | sammensuriet, sammensurier |
| Sandemose, Aksel | het Axel Nielsen til 1921, deretter Axel Sandemose til 1929, deretter Aksel Sandemose til sin død |
|
| sanksjonere | godkjenne; sette i verk (straffe)tiltak |
|
| sant å si | ||
| Sarbanes/Oxley-loven | fordi Sarbanes og Oxley er to adskilte slektsnavn, men: Brest-Litovsk-freden, fordi Brest-Litovsk er navnet på en by |
|
| satellitt | ||
| Saudi-Arabia | ||
| scenario | -et, -er |
|
| schizofreni (sji(t)so-/skitso-) |
innebærer ikke “dobbelt personlighet” hos et menneske, men en schizofren person kan evt. ha en spaltning mellom tenkning og følelsesliv |
|
| seier | rm. | flere sei(e)re |
| seier | bm. | flere seire(r) |
| selv om | ||
| sement | bestanddel i betong (s.d.) |
|
| Senatet | i USA |
|
| septik- | ||
| service | kundebehandling |
|
| servise | dekketøy |
|
| sette – satte – satt | se sitte |
|
| sfinks/sfinx | ||
| s-fuge | føyer ofte sammen ord i sammenskrivning, men det finnes ingen enkle regler for bruken – det heter “tidtager”, men “tidsklemme”, “tilllitvekkende”, men “oppsiktsvekkende”, “toppsjef”, men “troppssjef”, “malingindustrien”, men “rustningsindustrien”, “livlege”, men “livsløp” osv. osv. |
|
| shampo(o) | rm. | |
| sigar | bm. | |
| Sikkerhetsrådet | i FN |
|
| Silesia | latinsk/engelsk betegnelse på Schlesien |
|
| silisium | -et; engelsk: silicon |
|
| sinnssyk | ||
| sir | engelsk tittel |
|
| sirkus | bm. | |
| sitte – satt – sittet | se sette |
|
| sive – sivet – sivet | ||
| sjampinjong | bm. | |
| sjampo | bm. | |
| sjarm | bm. | |
| sjarm/charme | rm. | |
| sjasmin | ||
| sjefredaktør/-sekretær | sjef for redaktørene/sekretærene |
|
| sjefsredaktør/-sekretær | redaktør/sekretær for sjefen |
|
| sjelden/-t | adverb eller adjektiv: “Han traff henne sjelden”/“Det var et sjeldent (pent) bord” |
|
| sjenert | bm. | |
| sjenerøs | bm. | |
| sjenever | bm. | |
| sjikt | bm. | |
| sjiraff | ||
| sjonglere | ||
| sju/syv | bm. | |
| skade – skada/skadde/skadet – skada/skadd/skadet | bm. | |
| skade – skadet – skadet | rm. | |
| Skagerrak | ||
| skate | fisk (rokke) |
|
| skatoll | bm. | |
| skattyder | rm. | |
| skattyter | rm.bm. | men skatteetat, skatteinngang, skattekrav osv. |
| skattøre | -n |
|
| skikt | rm. | |
| skinn | upreparert, tynn dyrehud med eller uten hår. Se lær |
|
| skjells år og alder | ||
| skjensel | ||
| skjærsmin (-æ:-) |
||
| skriftlig | ||
| skrud | -et |
|
| skru(e)stikke | rm. | |
| skruestikke | bm. | |
| skrutrekker | ||
| skulder – skuldre | rm. | |
| skulder – skuldre(r) | ||
| skvadron | enhet i flyvåpenet; gruppe krigsskip av samme type |
|
| skyte | avfyre et våpen; drepe ved skudd. En granat kan bli skutt, et menneske kan ikke bli skutt uten å bli drept |
|
| sladder | -en |
|
| slalåm | ||
| slippe – sluppet – sluppet | ||
| slukke | rm. | |
| slukke/slokke | bm. | |
| sluk(k)øret | ||
| slåss – slåss – sloss – slåss | bøyes som slå |
|
| smekk | -en; buksesmekk |
|
| smekk | -et; slag: “slå to fluer i ett smekk” |
|
| smelle (intr.) smeller – smalt – smelt | “Seilet smalt i vinden” |
|
| smelle (tr.) smeller – smelte – smelt | “Han smelte til ham” |
|
| smør på flesk | se pleonasme |
|
| snev | rm. | -en |
| snev | bm. | -en/-et |
| sogar | rm. | |
| solen | unntatt hvis man mener himmellegemet i astronomisk sammenheng: Solen |
|
| sondere | undersøke |
|
| sondre | skille |
|
| sonett | dikt |
|
| sopelime | ||
| sort/svart | svart betyr både møkkete og med sort farve. Hvordan skal man tolke utsagnet “Jakken er svart”? |
|
| söta bror | om svensker eller Sverige |
|
| souvenir | rm. | |
| spagetti | bm. | “spagetti” må uttales spadsjetti på italiensk – hvorfor lage problemer? Se ellers ghetto |
| spaghetti | rm. | |
| sparringpartner | ville du skrive “bookingsvirksomheten”, “holdingsselskapet”, “ratingsbyrået”, “shoppingssenteret” eller “curlingsfinalen”? |
|
| spekefjel/spekefjøl | rm. | |
| spekkefjel/-fjøl | bm. | fire treff på Google 26.12.2010 (ett på Sigurd Hoel, t0 på Hanna Winsnes) |
| sperma | -et |
|
| spesidaler | bm. | |
| spesiedaler | rm. | |
| spesielt | ||
| spotpris | pris på (svært) kort sikt |
|
| spottpris | svært lav pris |
|
| sprenge – sprengte – sprengt | ||
| spre – spredde/spredte – spredd/spredt | bm. | |
| spre – spredte – spredt | rm. | |
| sprette – spratt – sprettet | hoppe, springe ut; “han spratt opp av sengen”, “løvet spratt” |
|
| sprette – spretta/sprettet – spretta/sprettet | bm. | |
| sprette – sprettet – sprettet | rm. | tr.; åpne: “hun sprettet champagnen” |
| sprik | -en/-et |
|
| springe – sprang – sprunget | ||
| sprog/språk | rm. | |
| språk | bm. | |
| spørsmål | “stille – ved” |
|
| spørsmålstegn | “sette – ved” |
|
| spå | “Det er umulig å spå …”. Det er det ikke – og det er det mange som gjør – men det er ofte vanskelig å få rett |
|
| stadion | -et |
|
| stand up | ||
| stangen (Tonem 2 («bønner»)) |
holde en –. Bokmålsordboka på nett mener uttrykket betyr «å stå en bi». NO skriver at det betyr «holde lansen for en» |
|
| staselig | ||
| staten | “myndighetene" |
|
| Statens kartverk | ||
| Statens pensjonsfond – Utland | “Oljefondet” |
|
| Statens Pensjonskasse | ||
| Statens Teleforvaltning | ||
| Statistisk sentralbyrå | ||
| Statkraft | og Statskog. Men Statsbygg |
|
| status quo | ||
| stavn | stevn |
|
| Stenersenmuseet | ||
| stereotyp | subst. og adj. (Språkrådet godtar både stereotyp, stereotype og stereotypi i betydningen forutinntatt oppfatning om eller bilde av) |
|
| stereotypi | støping av trykkformer i grafisk bransje |
|
| stevn | stavn |
|
| stikkontakt | det man setter et støpsel inn i |
|
| stille – stillet – stillet | rm. | f.eks. tørsten |
| stille – stillet/stilte – stillet/stilt | bm. | |
| stille – stilte – stilt | f.eks. klokken |
|
| stillongs | ||
| stimulus | -en, -li, liene |
|
| stode (ståa) |
-da/-n; nynorsk ord som også brukes av bokmåls- og riksmålsbrukere |
|
| storfe | noe uklart om dette ordet er entall eller flertall: Det brukes hovedsakelig om kyr – altså flertall. Bøyningen er likevel et storfe – storfeet – storfe – storfeene. Betyr da *storfeene* forskjellige kuraser? |
|
| Stortinget | ||
| st.prp. | Stortingsproposisjon |
|
| strategi (-gi/-sji) |
et mål, en målsetning som man eventuelt har en taktikk for å komme frem til |
|
| stri(e)skjorte | bm. | |
| striskjorte | rm. | |
| strykekvartett | kanskje det heller burde hete strykerkvartett, siden den ikke stryker, men består av strykere? Se også malerkunst |
|
| strøm | det som leverer den effekten vi bruker og betaler for. Derfor burde det egentlig hete “effektpris” |
|
| studie | -n; skisse til kunstverk; forarbeid; avhandling |
|
| studium | -iet, ier; det man studerer; undersøkelse |
|
| støpsel | det man setter inn i en (stikk)kontakt |
|
| støvel-/støvleskaft | ||
| ståa | se stode |
|
| stå – sto/stod – stått | ||
| suksess (sykse/suksess) |
||
| super- | over- (latin). Se hyper- |
|
| superlativ | siste bøyningsform av et adj., f.eks. dårligst, og ikke bare et adjektiv; fantastisk er nominativ-formen av adjektivet fantastisk, superlativ-formen er mest fantastisk |
|
| suvenir | ||
| svart | se sort |
|
| Svenska Akademien | ||
| svi – sved/svei/svidde – svidd | bm. | intr. |
| svi – sved – svidd | rm. | intr. |
| svi – sved/svidde – svidd | rm. | trans. |
| svi – svei/svidde – svidd | bm. | tr. |
| svømming | bm. | |
| svømning | rm. | |
| syk(e)melde | ||
| syk(e)melding | ||
| syklus – syklusen – sykluser – syklusene | tilbakevendende mønster av minst tre hendelser som gjentar seg med et større eller mindre mellmomrom, f.eks. høykonjunktur/lavkonjunktur/høykonjunktur |
|
| “sylskarp” | upresist uttrykk – syler er spisse eller tynne, ikke skarpe. Bruk “knivskarp” |
|
| syndflod | ||
| syndikere | publisere noe samtidig i flere publikasjoner |
|
| synes – syn(e)s – syntes – syntes | bm. | |
| synes – synes – syntes – syn(t)es | rm. | |
| syrer | rm.bm. | (Syr-ia), men australier |
| sysselsetting | ||
| syv | rm. | |
| sønnenfjelsk | ||
| sønnenvind | rm. | |
| såfremt | ||
| sågar | bm. | |
| så godt som | ||
| såkalt | overflødiggjør anførselstegn |
|
| så lenge | ||
| så menn | ||
| så snart | ||
| så som | bm. | |
| såsom/så som | rm. | |
| så så | bm. | |
| såså/så så | rm. | |
| så vel | bm. | |
| såvel/så vel | rm. | |
| så vidt | bm. | |
| såvidt/så vidt | rm. | |
| så visst | bm. | |
| såvisst/så visst | rm. | |
| så å si | fast uttrykk |
|
| tabasco(saus) | rm. | |
| tabaskosaus | bm. | |
| tabu (-a:-) |
||
| takknemlig | ||
| taktikk | fremgangsmåte for å nå et mål, en målsetning |
|
| tale – talte – talt | se telle |
|
| talkum | -en |
|
| tall | opp til og med tolv skrives tallene med bokstaver. Runde tall kan skrives med bokstaver: femti, hundre, tusen |
|
| Talmud | rm. | |
| talmud | bm. | |
| tank (tænk) |
rm. | -en, -s, -sene; stridsvogn |
| tankestrek | i stedet for “til”: Oslo–Bergen, 18–20, tre–fire (uten mellomrom); før og etter innskutte ledd – for eksempel dette – settes tankestrek (med mellomrom) |
|
| tanks (tanks/tænks) |
bm. | -en, -/-er, -ene; stridsvogn |
| tape | rm. | subst.; -en |
| tapet | -et |
|
| tape/teip | bm. | -en |
| tarantella | italiensk dans |
|
| tarantell/tarantula | giftedderkopp |
|
| tarokk-kort | ||
| tartan (ta:rten) |
tekstil |
|
| tartan (tarta:n) |
syntetisk idrettsbanedekke |
|
| tartarer/tatarer | tyrkisk folkegruppe i det tidligere Sovjetunionen |
|
| T-bane | hvorfor stor t? |
|
| tekkes – tekkedes/tektes – tekkes/tektes | rm. | |
| tekkes – tektes – tektes | bm. | |
| tekstil | -en/-et |
|
| teleks | bm. | |
| teleks/telex | rm. | |
| telle – talte/tellet – telt/talt | rm. | |
| telle – telte/talte – telt/talt | bm. | |
| temperaturer | er høye, middels eller lave, ikke kalde eller varme. Se priser |
|
| terapeut | bm. | |
| terapeut/terapevt | rm. | |
| terawatt | en billion watt |
|
| terra | latinsk for jord |
|
| terrasse | ||
| terrier | -e |
|
| testament | personlig, skriftlig erklæring om fordeling av økonomisk, materiell eller politisk arv |
|
| testamente | i Bibelen |
|
| tête-à-tête | ||
| Thatcher, Margaret | ||
| Theatercafeen | ||
| thyroksin | rm. | |
| tidsskrift | ||
| tie – tidde/tiet – tidd/tiet | ||
| tilbakebleven | rm. | |
| tilbakeblitt | bm. | |
| tilbaketrukken/tilbaketrukket | rm. | |
| tilbaketrukket | bm. | |
| til bens | ||
| til beste | ||
| til bords | ||
| til bunns | ||
| til del | ||
| til dels | bm. | |
| tildels/til dels | rm. | |
| til døde | ||
| til ekte | ||
| til ende | ||
| til fals | ||
| tilfelle | -r |
|
| til felles | ||
| til felts | ||
| til fjells | ||
| til fote | ||
| til fots | ||
| tilfredsstille | ||
| til fulle | ||
| til følge | ||
| til gagns | bm. | |
| til gagns/til gavns | rm. | |
| til gode | ||
| til grunne | ||
| til havs | ||
| til himmels | ||
| til hope | ||
| til huse | ||
| til høyre | ||
| til hånde | ||
| til hånde | ||
| til kjenne | ||
| til knes | ||
| til kort | ||
| til kvelds | ||
| til køys | ||
| til lags | ||
| til lands | ||
| til last | ||
| til leie | ||
| tillit | ||
| tillit | én t til slutt |
|
| tillitvekkende | ||
| til live | ||
| til livs | ||
| til lykke | ||
| til låns | ||
| til mote | ||
| til nytte | ||
| til nød | ||
| til og med | ||
| til orde | ||
| til overs | bm. | |
| tilovers | rm. | |
| tiloversbleven | rm. | |
| tiloversblitt | bm. | |
| til pass | ||
| til pers | bm. | |
| tilpers/til pers | rm. | |
| til rette | ||
| til råds | ||
| til salgs | ||
| til sammen | bm. | |
| tilsammen | rm. | |
| til sengs | ||
| til side | ||
| til sinns | ||
| til sist | ||
| til skamme | ||
| til skogs | ||
| til slutt | ||
| til spille | ||
| til stede | bm. | |
| tilstede/til stede | rm. | |
| til syne | ||
| til takke | ||
| til topps | ||
| til tåls | ||
| til vanns | ||
| til veggs | ||
| til veie | ||
| til verks | ||
| til værs | ||
| timevis | ||
| tinglys(n)ing | ||
| tingretten | ||
| Tirol | den østerrikske delen av Tyrol; tyrolsk |
|
| tittel | ||
| tjen(e)stegjøre | ||
| tjen(e)ste(u)dyktig | ||
| tjen(e)stevillig | ||
| tjenlig | nyttig |
|
| tjenstlig | som angår en tjeneste |
|
| tjue | bm. | |
| toetasjes | merkelig nok skrives det ikke toetasjers – hvorfor da ikke “tosetes” bil, “trestjernes” konjakk, “femdagsritt” eller “sekstimesdag”? |
|
| tohundre | ||
| tokaier (-aier) |
||
| tommelskrue | torturinstrument |
|
| tonem (-e:m) |
tonelag. Bønder har t. 1, bønner har t. 2 |
|
| to og en halv | ||
| tore – tør – torde – tort/tørre – tør – turte – turt | ||
| torg | bm. | |
| torv | rm. | |
| toskaner | merkelig nok skal det likevel hete Toscana |
|
| totempel/totempæl | ||
| toværelses | merkelig nok skrives det ikke toværelsers |
|
| trafikkere | ||
| trailer | bokstavelig talt noe som henger etter: trekkbil + trailer = vogntog |
|
| trakassere | ||
| trance | rm. | |
| tranchere | rm. | skjære opp |
| transe | bm. | |
| transjere | bm. | |
| Trapani (Tra:-) |
by på Sicilia |
|
| trasé | ||
| trass | -en, -et |
|
| trauma | rm. | -et, -er/-mer |
| trauma | bm. | -et, -/er |
| traume | rm. | -t, -r, -ene |
| traume | bm. | -ma/-ene |
| tredevte | rm. | |
| tre konsonanter etter hverandre? | enten trafikkontroll eller trafikk-kontroll. Den siste formen brukes ved overgang til ny linje |
|
| tre – trer – trådte – trådt | ||
| trettiende | bm. | |
| trickfotografering | rm. | |
| trikkfotografering | bm. | |
| trillebør/trillebår | bm. | |
| trillebår | rm. | |
| trillion | en million billioner. I USA og Frankrike tusen milliarder |
|
| trilogi | en enhet av tre deler, oftest en roman |
|
| trives – trivdes – trivdes | bm. | |
| trives – trivdes – trivdes/trives | rm. | |
| trofé | ||
| troké | ||
| Trondhjem | byens navn til 1. januar 1930, da den fikk navnet Nidaros. Den 6. mars 1931 fikk den sitt nåværende navn |
|
| tross | -en |
|
| trumfkort | ||
| trus(s)el | rm. | |
| trussel | bm. | |
| trykkested | ||
| trykke – trykket – trykket | til sitt bryst |
|
| trykke – trykte – trykt | t. bøker; uttrykke, undertrykke |
|
| træ (også tre) – trær – trædde – trædd | en nål/trekke på noe |
|
| trø – trødde – trødd | bm. | trå, tråkke |
| tråkke – tråkka/tråkket – tråkka/tråkket | bm. | |
| tråkke – tråkket – tråkket | rm. | |
| trå – tro/trådde/trådte – trådd/trådt | bm. | |
| trå – tro/trådte – trådt | rm. | |
| T.S. Eliot | ||
| Tsjad | ||
| Tsjetsjenia | ||
| T-skjorte/trøye | stor T henviser til formen |
|
| tuberkulose | ||
| Tunisia | hovedstad: Tunis |
|
| tunnel/tunell | I Norsk Ordbok fra 1995 og i Tanums fra 1996 er tunnel eneste tillatte form. I dag har både Riksmålsboken og Bokmålsordboka på nett også tunell som tillatt form. Dette gjør det ikke akkurat lettere for språkbrukerne å skrive riktig norsk. Når det nå er lov å skrive det som før var feil, er det vel greit å skrive også f.eks. ifølge i to ord, rituale, konstantere etc.? |
|
| tus(s)mørke | rm. | |
| tussmørke | bm. | |
| tutu (tyty) |
kort strutteskjørt |
|
| TV | -en |
|
| tvert imot | bm. | |
| tvertimot/tvert imot | rm. | |
| tvesyn(t)/tvisyn(t) | rm. | |
| tvisyn(t) | bm. | |
| tygge – tygde/tygget – tygget/tygd | bm. | |
| tygge – tygget – tygget | rm. | |
| typisk (ty:pisk) |
||
| tyrefekt(n)ing | ||
| tyroksin | bm. | |
| Tyrol | landskap i Alpene med en italiensk og en østerriksk del; tyrolsk |
|
| tyve | rm. | |
| tyvekoster (-kåst-) |
||
| tøddel | 1. ingenting: “ikke en –”. 2. diakritisk tegn, som prikkene over svensk/tysk ä. Indikerer at en vokal skal uttales mer eller mindre som en annen vokal. Er ikke det samme som trema, som indikerer at en vokal skal uttales (Brontë), eller at den ikke skal inngå i en diftong (Aïda) |
|
| tørkle – tørkleet – tørklær – tørklærne | ||
| tørre – tør – turte – turt/tore – tør – torde – tort | ||
| tøylesløs | ||
| ualmindelig/ualminnelig | rm. | |
| ualminnelig | bm. | |
| uavklar(e)t | ||
| ubåt | ||
| uer (u:er) |
dypvannsfisk |
|
| ufo | bm. | |
| ufo/UFO | rm. | |
| ugagn | skade |
|
| ukevis | ||
| uladd/uladet | ||
| ultimatum -et, -er | bm. | |
| ultimatum -et, -er/-ta | rm. | |
| umak(e) -(e)n | bm. | |
| umak -en | rm. | |
| “unbrakonøkkel” | upresis betegnelse på sekskantnøkkel. Unbrako er et varemerke |
|
| Underhuset | i det britiske parlament |
|
| underhånden | ||
| undertiden | ||
| unik | er et binært begrep – enten er noe unikt, eller ikke. Det kan ikke være “litt unikt” eller “mer unikt” |
|
| universitet | skrives universitetet i best. f. |
|
| unnfange | lage barn. Brukes mest i passiv og perf. part.: “bli unnfanget” |
|
| unnselig | beskjeden |
|
| unntagelse | unntak |
|
| unntagen | unntatt |
|
| “unntaket som bekrefter regelen” | egentlig en umulighet. Ordtaket er en oversettelse fra engelsk, der “prove” har den eldre betydningen “prøve, teste”. Da får ordtaket mening |
|
| uoverensstemmelse | ||
| uoverveid | bm. | |
| uoverveid/uoverveiet | rm. | |
| uransakelig | ||
| usjenert | ||
| uskreven/-et | ||
| utallig | av en eller annen grunn blir dette ordet ofte skrevet med to t-er |
|
| utarte (til) | se arte seg |
|
| ut av | ||
| ut fra | ||
| utkårede/utkårne, den | ||
| utover/ut over | ||
| utpå | ||
| utroskap | -en |
|
| uttrykkelig | ||
| uttørket/uttørret | ||
| uutgrunnelig | ||
| V | forkortelse for volt |
|
| vadmel | -et |
|
| vagabond (-bånn(d)) |
||
| vakuum | -et |
|
| valium | -en/-et (varemerke) |
|
| valp | bm. | |
| valuta (-utta) |
||
| vankant | på planker/bord |
|
| vankelmod | ||
| vannbord | skrått bord over (evt. under dør og vindu) |
|
| vareta = ivareta | ||
| vederfares – vederfartes – har vederfares/er vederfart | bm. | |
| vederfares – vederfores – vederfares/vederfar(e)t | rm. | |
| ved like | ||
| veid gjennomsnitt | et gjennomsnitt som tar hensyn til at verdiene ikke opptrer like hyppig |
|
| veie – veide – veid | bm. | |
| veie – veide/veiet – veid/veiet | rm. | |
| vekke – vakte – vakt | omvende; fremkalle |
|
| vekke – vekket – vekt | få til å våkne |
|
| vellykka/vellykket/vellykt | bm. | |
| vellykket/vellykkede | rm. | |
| velvære | -et |
|
| vel å merke | fast uttrykk |
|
| vende (seg mot) | ||
| venetianer | men venezuelaner |
|
| venne (seg til/av med) | ||
| veps | bm. | |
| verdt | “det er ikke verdt å gjøre det” |
|
| verd/verdt | “boken er mye verd”/“maleriet er mye verdt” |
|
| verken | best. f. av en verk |
|
| verken | tekstil |
|
| verken | bm. | dette ordet er en konstruksjon fra 1959. Nynorskfolket i Norsk språknemnd (senere Språkrådet) ville ha hverken inn i nynorsk i tillegg til korkje. Men i nynorsk finnes ikke hv-, derfor ble skrivemåten “verken”. Dette skulle attpåtil gjelde også for bokmål. Etter at formen ble innlemmet i stavekontrollen i Word, har mange fått det for seg at “det heter verken”. Men Språkrådets normeringer har gjeldt bare for offentlig sektor og, inntil nylig, lærebøker |
| verselinje | ||
| verv | bm. | tide(h)verv; hvirvel i hår |
| vestafjelsk/vestenfjelsk | bm. | |
| vestavind | bm. | |
| vestavind/vestenvind | rm. | |
| Vesten | ||
| vestenfjelsk | rm. | |
| veve – vevde – vevd | bm. | |
| veve – vevet – vevet | rm. | |
| vibrato | rm. | -et |
| vibrato | bm. | -en/-et |
| vice versa | ||
| videnskap/vitenskap | rm. | |
| viderekommen, -komne | ||
| vidnemål/vitnemål | rm. | |
| vidnesbyrd/vitnesbyrd | rm. | |
| vidne/vitne | rm. | |
| vidåpen | ||
| vignett (-njett) |
||
| viktigst | ||
| viktoriansk | av en eller annen grunn skriver ingen norske ordbokforfattere dette med -c, selv om de skriver Victoria |
|
| viljekraft, viljeløs, viljesak, viljestyrke | men viljesakt, viljeserklæring, viljesfrihet, viljesliv |
|
| villnis | -et |
|
| vinaigrette | ||
| vindski(e) | bord som dekker åpning mot taktekking på gavl |
|
| virak (-i:-) |
||
| virus | -et |
|
| virvel | bm. | |
| vis-à-vis | ||
| visle | bm. | |
| vitaminer | skrives med stor bokstav: A-, B-, C- osv. |
|
| vitenskap | bm. | |
| vitne | bm. | |
| vitnemål | bm. | |
| vitnesbyrd | bm. | |
| vogntog | “trailer” |
|
| volt | målenhet |
|
| voluminøs | ||
| von (etc.) | når en setning begynner med de, der, van, von, ter etc. som del av et navn, skal det være stor forbokstav |
|
| vri – vred/vrei/vridde – vridd | bm. | |
| vri – vred/vridde – vridd | rm. | |
| vs. | versus |
|
| “værforhold” | en pleonasme (s.d.) – uttrykket sier ikke mer enn ordet “vær” |
|
| vær så god | bm. | |
| værsågod/vær så god | rm. | |
| W | forkortelse for watt |
|
| watt | målenhet |
|
| WC | rm. | |
| WC/wc | bm. | |
| whiskey | amerikansk/irsk |
|
| whisky | skotsk |
|
| wienerwurst | ||
| worcestersauce | rm. | |
| worcestersaus | bm. | |
| xant(h)ippe | rm. | |
| xantippe | bm. | |
| X-kromosom | ||
| yap | rm. | “young, aspiring professional”, i bruk i Norge på 80-tallet |
| yde/yte | rm. | |
| Y-kromosom | ||
| yndlings- | oftest mest korrekt oversettelse av det engelske adjektivet “favourite” |
|
| Yom Kippur | rm. | burde skrives “jom” – se jiddisch |
| yte | bm. | |
| ærgjerrig | ||
| øde – ødet/ødte – ød(e)t | rm. | |
| øde – ødte – ødt | bm. | |
| ødipuskompleks | ||
| Ødipus/Oidipus | gresk sagnkonge |
|
| ølebrød | ||
| ømfintlig | ||
| ømtål(el)ig | rm. | |
| ømtålig | bm. | |
| øredobb | rm. | |
| øredobbe | bm. | |
| østafjells | bm. | |
| østavind | bm. | |
| østavind/østenvind | rm. | |
| Østen | ||
| østenfjells | rm. | |
| østenfjelsk | ||
| østerriksk | ||
| øve – øvde – øvd | bm. | |
| øve – øvet – øvet | rm. | |
| øy | bm. | |
| ø(y) | rm. | |
| øyelege | bm. | |
| øyemed | -et |
|
| øye(n)bryn | bm. | |
| øyenbryn | rm. | |
| øye(n)lege | rm. | |
| øye(n)lokk | ||
| øye(n)stikker | bm. | |
| øyenstikker | rm. | |
| ågerkar | bm. | |
| ågerkarl | rm. | |
| åndsverk(s)loven | ||
| åpen | ikke lukket; “døren er åpen” |
|
| åpenbare – åpenbaret/åpenbarte – åpenbaret/åpenbart | rm. | |
| åpenbare – åpenbarte – åpenbart | bm. | |
| årevis |