. (punktum) – skal i tekst alltid etterfølges av et opphold (ett slag med mellomromstasten). Det skal ikke være punktum etter en setning som avsluttes med en forkortelse med punktum.
, (komma) – skal i tekst alltid etterfølges av et opphold.
- (bindestrek) – for å dele ord mellom linjer, og for å skille egen- og fellesnavn: Rembrandt-bilde. Brukes også for å bøye f.eks. forkortelser: TV-en. Bør ikke brukes for å sidestille motsetninger (f.eks. sort og hvitt): sort/hvitt-fotografi, heller ikke der den kan skape usikkerhet (det finnes f.eks. etternavn med bindestrek): Taft/Hartley-loven.
– (en dash, tankestrek) – skal i motsetning til bindestreken ha et opphold før og etter, unntatt i sammensetninger hvor den betyr “til”, som “1880–1940”, “fire–fem”.
— (em dash, lang tankestrek) – brukes i engelsk/amerikansk, ikke på norsk.
: (kolon) – etterfulgt av stor forbokstav ved hovedsetning.
’ (apostrof) – brukes (bl.a.) for å danne genitiv av ord som ender på s-lyd: Nils’, Marx’, Matteus’ osv. (men: Bushs, Joyces.) Brukes også for å erstatte bokstaver som faller bort: toganger’n. Alt + m på Mac, alt + 0146 på PC.
; (semikolon) – er et tilbudstegn: Man må aldri bruke semikolon. Semikolon er en mellomting mellom komma og punktum, og erstatter aldri komma eller kolon. Semikolon er som smiger – ikke bruk det hvis du ikke er sikker på hva du gjør.
… (ellipse) – brukes for å skape en pause (da med mellomrom før og etter), for å markere utelatt sitat (da med parenteser rundt) eller for å markere at man eller noen stanser midt i et ord: “Stopp, jeg blir kva…”. Skal i siste tilfelle ikke ha mellomrom. Ellipse lages på Mac ved å trykke alt + punktum, på PC alt + 0133.
″ (tommetegn, sekundtegn) skal aldri brukes som anførselstegn.
′ (minuttegn) skal aldri brukes som anførselstegn.
Diakritiske tegn:
´(aksent aigu) – brukes for å markere trykk.
`(aksent grave) – brukes for å markere trykk. Også for å markere uttale som -æ- f.eks. i misere, première.
˘ (breve) – brukes over vokal for å markere at den uttales kort.
¸ (cedille) – brukes under c for å markere at den skal uttales -s-, f.eks. i François, niçoise, provençalsk.
ˉ (makron) – brukes over vokal for å markere at den uttales lang. Brukes også i håndskrift over u for å skille bokstaven fra n og v.
˜ (tilde) – brukes over a på portugisisk for å markere nasal uttale og over n på spansk for å markere muljering (-nj-).