Komma

Her SKAL det være komma:

“Da Lykkeliten kom til verden, var alle him’lens stjerner tent.”
“Når noen dør, slukner en stjerne.”
“Det som imponerer ham mest, er hennes store ro og evne til å tenke fornuftig.”
“Etter at han hadde jobbet med boken i mange år, kom den endelig ut.”
“Som jeg sa, kan du gjøre det du vil.”

Her skal det IKKE være komma:
“Etter å ha jobbet med boken i mange år fikk han endelig gitt den ut.”
“Etter alle disse årene kommer boken endelig ut.”
“Ved å følge stien kommer du frem.”
“For å komme frem må du følge stien.”

Det skal vanligvis IKKE være komma etter preposisjonsuttrykk:
“På tross av gode tider er tilliten til politikerne i Norge nesten lavest i Norden.”

ALDRI komma ETTER men (unntatt: “men, men”).
ALLTID tegn FORAN men (unntatt: “men det er et men”).

Det skal oftest være komma mellom sideordnede adjektiver:
“Det var en lang, kjedelig film.”

Komma endrer betydning:
“Det var en hyggelig liten kafé“: en liten kafé som også var hyggelig.
“Det var en hyggelig, liten kafé”: en kafé som både var hyggelig og liten.

Men det er nødvendig å vite nøyaktig hva man mener: Det er forskjell på et lite pent bord og et lite, pent bord.

Her KAN det være komma:
“Hun var en ansatt ved den sveitsiske ambassaden som representerer amerikanske interesser i Iran.”
“Hvis ikke, kunne vi oppnå en enighet på papiret som umiddelbart ville smuldre opp.”
“Opprett telefonnumre som de kan bruke for å stille spørsmål og gi kommentarer.”
“Han ledet en etterforskning av en brann som ble omtalt i alle landets medier.”
“Er det spørsmål som berører prosjektets neste faser som vi bør tenke igjennom nå?”
“Vi har valgt noen stikkord fra undersøkelsen som vi mener har betydning for hvordan vi kommuniserer.”
“Det er nødvendig å skrike for å si min mening.”

Men betydningen endrer seg om du bruker komma:
“Jeg sendte ham en melding i tilfelle han ikke hadde fått beskjed, og fortsatte å lete.” (Jeg fortsatte å lete.)
“Jeg sendte ham en melding i tilfelle han ikke hadde fått beskjed og fortsatte å lete.” (– så han slapp å fortsette å lete.)
“Han kom godt overens med snekkeren, som alltid gikk i røde bukser.” (– en bestemt snekker.)
“Han kom godt overens med snekkeren som alltid gikk i røde bukser.” (Akkurat denne snekkeren – av flere – gikk i røde bukser.)
“Fyren begynner å svette, når sannheten skal frem.” (Når sant skal sies …)
“Fyren begynner å svette når sannheten skal frem.” (Hver gang sannheten skal frem …)
“Vi sendte dokumenter til politiet, som beviste at han var eier av bilen.” (Politiet beviste at han var eier.)
“Vi sendte dokumenter til politiet som beviste at han var eier av bilen.” (Dokumentene beviste det.)
“Jeg tror at de døde kan høre oss, og vil bedømme dere etter hvordan dere stemmer.” (Jeg vil bedømme dere.)
“Jeg tror at de døde kan høre oss og vil bedømme dere etter hvordan dere stemmer.” (De døde vil bedømme dere.)
“Dette sto i det sjette nummeret av tidsskriftet som utkom 1. juni 2001.” (Det utkom seks nummer av tidsskriftet denne dagen.)
“Dette sto i det sjette nummeret av tidsskriftet, som utkom 1. juni 2001.” (Tidsskriftet utkom denne dagen.)
“Et eksemplar av Norges første frimerke med håndskrevet makulering ble solgt for 20.000.” (Dette var ikke nødvendigvis Norges første frimerke, men meningen ville blitt klarere om det sto: “Et eksemplar av Norges første frimerke, med håndskrevet makulering, ble solgt for 20.000.”)
“Jeg blir ikke sur, fordi du er ærlig.” (Siden du er ærlig …)
“Jeg blir ikke sur fordi du er ærlig.” (Selv om du er ærlig …)

Og til slutt en juvel fra en av Norges mest kjente forfattere:
“Alt da den skjedde [her skal det være komma] jog det en betenkelighet gjennom kroppen min, som nå ikke har forlatt meg.” Og nei, han er ikke ironisk.